Hashtaggen

Det har tatt litt tid (selvironi…) – men her ligger fem av de presentasjoner som ble holdt under workshopen om sosiale medier i praksis på Gulltaggen. Den eneste av de seks som ikke ligger her enda er Duplo Media og Paradise Hotel, venter fortsatt på avklaring.
Last ned og håper på at du får noen ideer. (Var nødt til å legge via min slideshare, da vi ikke har noen i Hashtaggen enda)

Av Gineline Kalleberg

I Kampanje forrige uke etterspurte Daniel Neegaard i Plastikk Media selverfarte caser i sosiale medier. Han er ikke den eneste. Her er ett, og jeg skulle så veldig gjerne sett flere fra andre. Jeg deler med glede andre, nyere caser så snart jeg får tillatelse fra annonsører til å dele resultatene deres.

Følgende case går helt tilbake til 2006. Det var da jeg jobbet med Habbo Hotel, før jeg begynte i reklamebransjen. Samtidig var disse casene grunnen til at jeg ville over til nettopp den. Reklamebransjen, altså. Det kommende caset utspilte seg med andre ord før ”sosiale medier” var et begrep, før plattformer vi for vane refererer til i dag (Facebook, Twitter, og bladibla) hadde noe å fare med. Da man trodde sosiale medier var en ungdomsfarsott. Til tross for alderen belyser dette caset etterspørselen, for prinsippene er de samme.

Bakgrunn
EA Games skulle lansere det nye spillet ”SIMS 2 Pets” i Finland og valgte nettsamfunnet Habbo Hotel som plattform. De fleste kjenner til EA Games og SIMS. For de som ikke kjenner til Habbo Hotel er det et virtuelt hotell for unge hvor man kan innrede egne rom med møbler, tapeter, planter. Alt. Til og med husdyr. Brukerne (= ”Habboer”) omgås off- og online venner, chatter og spiller spill.

I 2006 tviholdt som kjent annonsører på bannerannonnser og tallfestet CTR som den sikre veien til å kartlegge ROI videre inn i kjøpsprosesser og så videre. Da som nå er det andre ROIs å måle etter i et community – eller i sosiale medier. ”Stop advertising, start engaging” var budskapet Habbo hadde til annonsører på tiden. EA Games var en av få annonsører som torde si seg enige.

Engasjementet ble målt av et internt analyseverktøy som tracket nær sagt alt Habboene foretok seg. Vi kunne følge med på livestatistikk og skru til kampanjen ved behov. De faktiske resultatene ville ikke være synlige før kampanjen var over. Men til tross for at vi ikke kunne si hvor mye buzz og engasjement lanseringen faktisk ville oppnå, så EA Games verdien i å engasjere et helt community, for målgruppen var allerede i et drivende miljø. EA måtte legge sin lit til at produktet var bra nok til at det faktisk fikk den omtalen de var ute etter og at de bidro med innhold og positiv tilstedeværelse. Resten av jobben overlot de til ”Habboene” – og til oss som skapte og styrte kampanjen og alle elementene.

Ambisjon og elementer
EA Games ønsket å etablere kjennskap til ”SIMS 2 Pets”, som senere skulle generere økt salg over disk. Igjen, de måtte stole på at spillet talte for seg selv og at de potensielle salgene kom etter. Kampanjen skulle vare i omlag 2 uker. Hvordan kunne vi utnytte plattformens teknologi til produktet sin fordel? Hvordan kunne vi gi brukerne verdifullt innhold, hva var fellesnevneren til spillet og brukeren på Habbo?

Løsningen ble en kombinasjon av konkurranse og skreddersydde aktiviteter som brukerne kunne velge å delta i. Alt innhold ble tilrettelagt og brandet i tråd med ”SIMS 2 Pets” og EA Games. Aktivitetene ble i stor grad skreddersydd ved hjelp av en liten quiz en uke før kampanjestart. Quiz’en gav brukerne noen attraktive valg, uten å avsløre for mye av hva som ville skje videre. Dette fungerte ypperlig som en teaser og bygde forventninger. ”Snakkisen” var i gang, Habboene gledet seg – antall de kom hyppigere innom for ikke å gå glipp av noe.

Da lanseringsdagen kom nådde det finske Habbo-hotellet et rekordhøyt antall brukere pålogget samtidig. Lanseringen innebar åpning av et Brandet rom, utstyrt med en såkalt ”bot” som var programmert til å besvare spørsmål. Rommet hadde også en klikkbar billboard på veggen, som tok brukerne til en kampanjeside.

Parallelt ble det publisert redaksjonell omtale om spillet og en konkurranse som krevde bidrag fra brukerne ble igangsatt. X antall vinnere ville gå av sted med ny spillkonsoll og det nye spillet.

Ettersom Habbo har sin egen ”møbelkatalog”, var det naturlig å legge ut en spesiell ting for salg for en begrenset periode. Dette var eksklusivt innhold, og med EA som avsender fikk de mye kred og lojalitet fra brukerne. Quiz’en som ble lansert i forkant var ikke bare med på å tease kampanjen, den gjorde det også lett å velge hva som skulle selges. I dette tilfellet kunne brukerne velge mellom ”en hund, katt eller krokodille”. Det dyret som flest hadde stemt på ble solgt for en helg. Brukerne hadde fått lov til å være med på å avgjøre, og var i lykkerus. EA Games bidro med godt innhold på Habbo som brukerne omfavnet, og Habbo økte salg av husdyr med 357% sammenlignet med foregående helg.

Det ble også tilrettelagt for at brukerne kunne trene og lære de nye husdyrene sine triks og tips. Et eget område for ”Dyretrening” ble etabler blant alle hotellrommene, og brukerne trente dyrene sine til den store gullmedaljen. Innsendte bidrag ramlet inn.

Kort summert var EA Games veldig happy, brukerne på Habbo var i ekstase og ville se mer fra EA Games på hotellet, og Habbo selv var fornøyde over å ha engasjert brukerne med godt innhold, som førte til økt bruk av sine tjenester. Win-win. Og win.

Resultat
Billboard i brandet rom gav  15,3% CTR. Salg av dyr fra katalogen økte som sagt med 357% fra foregående helg, hvilket er en kraftig økning. Den ene konkurransen, som var en quiz hvor EA Games fikk innsikt i spillvaner og liknende pågikk i 1 uke og gav 2698 respondenter. Den andre konkurransen, Dyretreningen, gav 102 innsendte bidrag i form av mail, bilder og ”tegneserie-striper”.

Nå er det utrolig surt å ikke kunne stadfeste reelle salgsresultater, for det ble aldri oversendt under min tid i Sulake. Desverre. Men det faktum at EA rullet ut samme kampanjen i flere land, og gjentok lansering av andre spill på samme plattform med like stor iver og glede, betyr vel at de genererte tilstrekkelig (og kanskje mye mer enn det).

Caset handler ikke så mye om “tilstedeværelse” i ulike sosiale kanaler.  Men jeg mener det belyser viktigheten av å engasjere en målgruppe på deres premisser, ved å lytte og svare på ønsker og behov.  Hadde det på den tiden vært mulig å tracke de ulike plattformer, blogger, forum og så videre, og gjort “buzzanalyser” i forkant, underveis og i ettertid, hvis alle forutsetninger taler for at man kan og bør i dag, så tror jeg Habboene hadde vært enda mer tilfredse og enda mer lojale – fordi vi til en hver tid kunne vokst på innsikt og forstått dem bedre – og gitt dem enda bedre innhold.

Hvis noen andre der ute har caser, let me know (for eksempel via @genuineline), så kan vi publisere dine erfaringer

Good Tuesday!

Gineline

Nå begynner det så sakte komme informasjon som påviser hvordan tilstedeværelse i sosiale medier skaper finansielle verdier, og det mener jeg er noe som virkelig trengs! Henriettes artikkel på hvordan man selger inn dette internt i bedrifter  kan ha godt av dette, og min egen opplevelse i kundesammenheng som stiller stille det samme spørsmålet, “ok, vi skal være på sosiale medier, men hvordan måler vi effekten?”

Måle brand i sosiale medier

Marshall Sponder, Webmetricsguru, skrev denne artikkelen og mitt meget korte oppsummering er som følger:

…Etter å ha undersøkt bedriftene (han bruker som eksempel DietCoke,DietPepsi og Diet7Up) og hvor mye aktivitet de har innenfor sosiale medier, merkevarene ble rangert etter en “engasjement skala” hvor resultatet ble fra 127 som best, og 1 som lavest.

Merkevarene som hadde det største engasjementet i løpet av det siste året hadde en økt omsetning på  18%, mens de merkevarene som hadde lavest aktivitet fikk 6 %  lavere omsetning.

Det er jo selvsagt ikke bestandig slik at økt omsetning gir bedre resultat, men det viser styrken og gir noen tydlige indikasjoner på hvordan sosiale medier og merkevarebygging alt mer spiller sammen.

Av Gineline Kalleberg

Det finnes en rekke gode artikler, presentasjoner, skriverier, ”to do’s” og what not om sosiale medier og markedsføring. Så mye at det er umulig å få med seg alt. Det alle derimot har fått med seg er ”alt dette jaget om sosiale medier”. Begrepet blir fort så stort at man mister motet. Det man fort glemmer er at det i grunn er banalt enkelt… Etter å ha jobbet med sosiale medier både på kundesiden, og nå på kommunikasjonssiden, kan mine erfaringer være nyttige?

I 2003 begynte jeg å jobbe med det som de senere årene har fått betegnelsen ”sosiale medier”. Da het segmentet jeg jobbet med; ”gaming & communities” (Habbo Hotel). Dette er jo bare en liten del av fenomenet vi ser i dag.

Forskjellen fra da til nå er enorm, men allikevel så liten. Den er enorm i den forstand at utviklingen av brukertall, nye nettsamfunn, reell innsikt – alt som følge av ny teknologi – har eksplodert. Men jeg mener forskjellen er liten i forhold til at annonsører ikke ”tør” å bruke alle disse nye foraene, plattformene og den unike teknologien for hva det er verdt. Jeg bør kanskje si ”kan” fremfor ”tør”, men jeg føler det er å begynne i feil ende.

Det jeg opplever da som nå er frustrasjon kombinert med mangel på kunnskap, som naturlig nok gir konsekvensen av å ikke tørre. Det er flere grunner til frustrasjonen, så for all del. Hva er egentlig bevisene som underbygger at din merkevare skal ha en tilstedeværelse i sosiale medier? Eller er du en av dem som er overbevist? Da vet du kanskje ikke hvor du hvor det er rett å ha denne tilstedeværelsen? Eller kanskje det er feil for din merkevare å menge seg med sosiale medier i det hele tatt? Det kan tross alt hende du bør holde deg unna. (For øvrig er det verdt å nevne at jeg det siste halvåret har opplevd at kunder gjerne vil ha ”noe annet enn bannere” på nett. ”Vi vil ha en applikasjon!” Så vi er et steg nærmere mål, men vi kan fremdeles ikke bare lage noe bare for å lage det).

Innsikt, ja. Det er vel først i år at vi har begynt å se bedre verktøy som åpner opp for en helt ny innsikt i denne sfæren.. Det finnes nå utallige verktøy, både gratis og betalte, som kan gi såkalte ”buzzanalyser”, altså vareprat om din merkevare på nett. Denne innsikten gir gode indikasjoner på hva, hvor, hvem og når (vi skal utarbeide en oversikt her på Hashtaggen som synliggjør ulike analyse-alternativer). Min soleklare fordel tilbake i 2003 var at jeg satt på vårt eget verktøy som gav meg verdifull innsikt om brukerne i nettsamfunnet jeg jobbet med, og kunne oppsøke kunder med merkevarer som hadde stor relevans for mine brukere. Til tross for at jeg kunne slå i bordet med 250 000 unike brukere/mnd i alderen 11-16 år, som var klare for å omfavne deres brand, var ikke beviset godt nok for alle. (Dog de som erkjente innsikten fikk bevist ordtaket ”treat me well and I’ll return the favor.” Brukerne omfavnet merkevaren deres og returnerte resultater over all forventing. Men nok om det).

Det er altså ingenting i veien for å sette i gang med buzzanalyser på egenhånd. Gjør det! Og prøv deg frem. Men vær såre klar over at det er ressurskrevende. Hvis du ikke har tid til å lytte til brukerne, er det liten vits. Da bør du vurdere å sette denne jobben eksternt så du får brukt all innsikten. Tro meg, den kan være gull verdt. Ikke bare for markedsføring, men for nye metoder å jobbe PR på, det kan lage grobunn for nye forretningsområder som du innser er innlysende. Det kan åpne øyner for et mer optimalt og relevant CRM-system som igjen kan hjelpe deg å bedre innkjøp (hvis det er en del av hverdagen) og dermed øke salg… and the story goes.

Innsikten som følger av en buzzanalyse fjerner (mye av) frustrasjonen. Det er enklere å forstå hva du bør agere på, hvor det er riktig å ha en tilstedeværelse og så videre. For et reklamebyrå blir briefen som tidligere var ”noe annet enn bannere på nett” plutselig mer relevant, og kreatørene kan jobbe ut løsninger og ta sikte på en kommunikasjon som passer inn med virkeligheten. Sånt blir det resultater av. Et (litt gammelt) eksempel som jeg synes viser særs god innsikt ift målgruppen og bruk at plattform, er Burger King sitt “Sacrifice a friend“-case.

Så var det hvem, hva, hvor og hvordan. Det er ikke alltid lett å svare på de 4 H’ene. Det har den siste tiden dukket opp en del nye aktører som tilbyr ”strategi for sosiale medier” (personlig liker jeg å kalle det en plan fremfor strategi), og det er kritisk å gjøre seg opp noen tanker rundt dette. Trenger du hjelp til å utarbeide noe slikt er mitt tips å velge 3. part med omhu, forsikre deg om at de har rett kompetanse og tyngde. (Vi skal utarbeide en oversikt over seriøse aktører). Det er som med kommunikasjonsstrategi ellers; Den er verdifull, og med mindre du definerer dette i forkant foregår alt uten mål og mening. Og når vi først snakker om en overordnet kommunikasjonsstrategi vil jeg understreke hvor viktig det er at planen du legger for sosiale medier må henge på grep på øvrige strategier. Du blir avslørt hvis du prøver å være noe annet enn du faktisk er. Et godt eksempel på en norsk aktør som ikke skyr vinden, er Stormberg. La deg inspirere av hvordan de bruker Twitter, Facebook og Youtube for å møte kunder, samt bedriver produktutvikling via bloggen sin.

Litt tilbake til dette med ”å tørre” vs. ”å kunne”. Jeg mener ikke at annonsører er feige. Men det er for få som tør å prøve seg frem. Og de nekter å erkjenne at agendaen ligger hos brukeren. En kjapp digresjon: da jeg jobbet med Habbo var det kritisk å observere og lytte til brukerne før jeg kjørte kampanjer, være seg eksterne kampanjer for en annonsør eller interne for å booste salg av virtuelle møbler. Ja, jeg hadde en markedsplan jeg skulle følge og jeg hadde mine budsjetter. Men ved å svare på forventingene til brukerne oppnådde vi så mye mer! Det ”magiske” med sosiale medier er at man må tørre å slippe kontrollen og leve i nuet. Give and take.

Poenget mitt er at de fleste merkevarer sitter allerede på mye god innsikt, og det gir et grunnlag for i det minste å komme i gang. Det man vel må konkludere med er mangel på kunnskap rundt disse nye kanalene, og det kan jeg forstå. Jeg tror det må flere gode, norske cases til for at ballen skal begynne å rulle ordentlig. Det vi ser fra utlandet oppleves ofte å være av ville dimensjoner. Jeg ber om at de som har prøvd og lært deler sine erfaringer. Bransjen er kanskje for redd for å vise det de har gjort i frykt for kritikk… Snarere: De annonsører som tør gå i bresjen med sine caser, vil få kred.

Henriette sier mye klokt og har tips og råd dersom du faller i kategorien som trenger hjelp til å selge inn sosiale medier internt. Utover det legger jeg ved et par linker til presentasjoner jeg er veldig fan av, kanskje de kan tenne noen lys hos deg også:
What the F**C is Social Media – one year later
What’s next in Marketing and Advertising 2009

Til slutt: dra på fest!
Vi er bare mennesker. Og vi er sosiale som vi alltid har vært. Det er kun teknologien bak som gjør at vi tror dette er så komplekst. Ikke tenk på teknologien! For å sette det litt på spissen:

Å delta i sosiale medier er litt som å være på fest. Hvis du inviterer til fest og forventer at alle skal snakke om deg og det du vil blir du fort skuffet, for ikke å snakke om hvor kjipt gjestene dine kommer til å ha det. Dra heller på en fest hvor folk allerede er samlet og trives, og ta med en gave som de kan bli glade for. Delta i dialogen som allerede er i gang, og få folk til å snakke om deg fordi du bidrar på en positiv måte, med en positiv tilstedeværelse.

Bottom line; it’s not rocket science
Kom med kommentarer så vi kan ha en dialog videre!

Gineline Kalleberg

Øystein Sæbø Førsteamanuensis Institutt for Informasjonssystemer, UiA og Kristian Osestad Rådgiver, 4am.no

Mediehusene refererer stadig til politikernes mer eller mindre vellykkede bruk av sosiale medier. Fædrelandsvennens lesere vil huske ordføreren i Kristiansand sin suksess med å videreformidle den såkalte puppevideoen til sine «venner», og Aps førstekandidat i Vest-Agder som ikke hadde fått helt med seg hvordan Facebook fungerer, og dermed angrep en politikerkollega. Slike saker illustrerer noen av utfordringene politikerne står overfor når de entrer en ny arena; hvordan fungerer sosiale mediearenaer, hvilken form for politisk kommunikasjon egner seg via slike medier, og hvor går skillet mellom å være personlig og å være privat? Dette er blant temaene når UiA sammen med firmaet 4am inviterer til seminar denne uken om sosiale mediers rolle i høstens kommende valgkamp.

Politikere og partiene viste en gryende interesse for å spre informasjon via Internett ved valgene i 1999 og 2001. I 2003 oppsto flere prosjekter hvor formålet var å oppnå økt dialog med innbyggere. Trenden med diskusjonsfora, nettmøter og spredning av informasjon fortsatte i 2005, mens valget i 2007 var første gang enkeltpolitikere benyttet sosiale medier til å spre budskapet sitt direkte til andre og til å danne nettverk via Facebook og andre tjenester. Nå, i forkant av høstens valg, er nærmest alle sentrale partier til stede på tjenester som Facebook, Twitter og YouTube. Fokuset er ikke lenger bare å spre informasjon, men i økende grad åpne for direkte dialog mellom politikere og innbyggere.

Sosiale medier åpner for det første for at hver enkelt av oss kan produsere eget innhold ved å integrere tekst, bilder, video og lyd. Dermed kan politikere legge ut nyhetssaker via blogger, videosnutter via YouTube, eller informere og alt man skulle ønske via Twitter eller Facebook. De får dermed muligheten til å påvirke informasjonsstrømmene i større grad selv. Samtidig medfører den stadig økende bruk av sosiale medier at nettet flommer over av informasjon og dialogmuligheter. Svært forenklet kan en si at der hvor man tidligere kunne følge NRK sine valgkampsendinger for å få en oppsummering over de viktigste hendelsene, må man nå følge med på mange ulike tjenester i sanntid for å følge med på hva som foregår. For eksempel har statsministeren egen blogg, egen Facebook-side, er representert på Twitter, og kan beses via videosnutter på YouTube.

For det andre muliggjør sosiale medier for at vi kan danne og utvikle personlige nettverk via såkalte nettsamfunn. Facebook er den mest kjente tjenesten og har på kort tid blitt en av verdens største nettjenester. Mellom 1,5 og 2 millioner nordmenn er medlemmer, og tjenesten er svært populær blant unge som i mindre grad enn andre benytter mer tradisjonelle mediekanaler. Nettopp det å nå de unge er en vesentlig motivasjonsfaktor for politikernes bruk av slike tjenester. I den senere tid har også Twitter blitt mye omtalt. Twitter omtales gjerne som en «mikroblogg» med fokus på raske oppdateringer via svært korte meldinger og deling av relevant informasjon ved hjelp av linker til andre nettsteder. Twitter gir deg mulighet til å følge andres oppdateringer og andre kan følge deg. Dermed kan hvem som helst velge å følge med på alt for eksempel Jens Stoltenberg foretar seg og «tvitrer» om.

Avstanden mellom enkeltpersoner og sentrale politikere kan reduseres ved bruk av slike tjenester, ved at hvem som helst enkelt kan kommentere og komme i dialog med politikerne. Samtidig er tjenester slik som Facebook utviklet med tanke på å vedlikeholde vennenettverk. I utgangspunktet er det en politiker legger ut synlige for dine venner, uavhengig av formålet med dette. Det krever stor grad av forsiktighet for ikke å blande private og faglige anliggender, for å hindre at for eksempel «puppevideoer» spres til flere enn det som kanskje var tanken. Grenseoppgangen mellom det private og det personlige er utfordrende, mellom det å tilfredsstille samfunnets økende krav til å være personlig å gi av seg selv, uten å bli for privat utover det velgere har noe interesse for og bør forvente innsikt i.

Konsekvensene av sosiale mediers inntog i valgkampen og politikken vet vi foreløpig for lite om, og det trengs mer forskning for å gi innsikt i hvordan dette kan påvirke politikernes og medienes rolle og innbyggernes potensial til å påvirke. Tidligere erfaringer med innføring av ny Internett-basert teknologi for økt politisk dialog, gir noen indikasjoner om hvilke utfordringer politikere står overfor.

For det første viser norske – så vel som internasjonale – prosjekter at det ofte er for stor optimisme knyttet til hvilke endringer som følger når ny teknologi benyttes. Mange prosjekter har for eksempel fokusert på å aktivisere flere ungdommer, med en klokkertro på at unge vil diskutere politikk bare de får muligheten til å gjøre dette via kjente fora. Ikke overraskende finner vi at deltakerne i stor grad er de samme via Internett som ellers (godt etablerte menn), og at ungdommen som deltar i stor grad allerede er politisk engasjert. Politikere og andre som benytter sosiale medier må adressere et kommunikasjonsbehov, siden bruk av ny teknologi ikke i seg selv fører til store endringer. Når det er sagt er det mange som hevder at nettopp sosiale medier har så stor iboende endringskraft at bruken av slike tjenester virkelig kan endre samfunnets politiske dialog. –

For det andre krever sosiale medier stor grad av tilstedeværelse. Aktive brukere av Twitter og lignende tjenester krever oppdateringer flere ganger daglig. I tillegg må selvsagt politikere sette seg inn i hvordan tjenestene fungerer. En slik tilstedeværelse er ressurskrevende. Sosiale medier er i utgangspunktet demokratiserende, ved at mindre partier med reduserte muligheter til å bli hørt via andre kanaler kan komme til orde. Men kravene til tilstedeværelse og kunnskap kan vise seg å tjene de større partiene med nok ressurser til å opprettholde høyt aktivitetsnivå i mange ulike kanaler.

For det tredje er det viktig at alle som benytter slike tjenester er klar over hvilke forventninger en slik deltakelse gir. Tjenester som inviterer til dialog og innspill danner en forventning om at svar blir gitt av den aktuelle politiker innen kort tid. Tidligere valgkamper har vist at politikere i all hovedsak forsvinner fra den nettbaserte dialogen etter at valget er over, noe som kan skape frustrasjon blant innbyggere som ønsker å fortsette dialogen.

Sosiale medier vil trolig få en stadig økende betydning i forbindelse med valg og politikk. Dette gir store muligheter for den enkelte for å påvirke, samtidig som det stiller nye krav til politikernes evner til å bruke dette på en god måte, og til alle oss velgernes evner til å finne og vurdere informasjon, og å delta i en politisk dialog som foregår på stadig flere arenaer. Politikere og andre politiske aktører som ønsker å være aktive og å oppnå noe med å delta, må sørge for å tilegne seg kompetanse på hvordan tjenestene fungerer, utarbeide en klar forståelse for hvilke kommunikasjonsbehov som kan adresseres via slike tjenester, og være tydelig og edruelig når forventninger kommuniseres til potensielle velgere om hva de ønsker å oppnå.

Denne artikkelen ble første gang publisert i print utgaven av Fædrelandsvennen  06.05.2009

Det er mange ting man kan si om blogg og blogging. Man kan si at ordet er en sammenslåing av web og logg eller at fenomenet først oppstod i 1997 mens det var mannen bak twitter (Evan Williams) som gjorde ordet mainstream i 1999. Man kan også si det opprettes en ny blogg på internett hvert sekund og 60% av bloggene i verden går i kategorien personlig/livsstil blogger. Men det er ikke det denne artikkelen handler om. I denne artikkelen skal jeg ta for meg hva en blogg er for folk flest og hva du kan oppnå som blogger.

Hentet fra thomasmoen.com

Når man spør en person på gata hva en blogg er får man stort sett til svar at det er en hjemmeside. Og på en måte kan jeg si meg enig i det. Fordi de fleste blogger tross alt er personlige. En blogg skal være et lite fristed for bloggeren hvor man helt fritt kan uttrykke sine meninger samtidig som man kan få meninger og kommentarer fra likesinnende.

Generelt om en blogg

Bloggen er som oftest delt opp i at man har 1 forside hvor man raskt får en oversikt over innleggene der det nyeste innlegget ligger på toppen. Man kan så klikke seg videre inn til innlegget for å legge igjen en kommentar. De fleste blogger nå til dags har også en egen “about” side hvor bloggeren kort kan fortelle om hvem man er og hvorfor man blogger.

Man blogger ofte via en nettside man logger seg inn til (i vårt tilfelle iPublish) et slags kontrollpanel hvor man enkelt kan laste opp bilder, publisere innlegg og administrere kommentarer. Disse verktøyene er som oftest gratis og man får da en nettadresse som foreksempel navnetditt.ipublish.no, mens man må betale litt penger ønsker man sitt helt eget domene som foreksempel navnetditt.no.

Generelt om blogging

Det som er flott med en blogg er at det er helt opp til deg hva bloggen din skal handle om. Av populære tema i Norge nå fortiden (høst 2008) er personlig, mote og foto emnene som er mest populære. Men andre emner som politikk og IT er også svært populære.

Det som er viktig når man blogger er å ha et jevnt blogge mønster – oppdater minimum 3 ganger i uken. Når en leser først har bestemt seg for å komme tilbake til bloggen din og den ikke har oppdatert seg siden sist er terskelen stor for at man ikke ønsker å besøke den igjen. Det er derfor viktig å oppdatere ofte og vise at man er innom bloggen ofte ved å delta i kommentarfeltene når folk spør deg om noe eller kommer med sin mening. Desto mer du kan få leseren til å føle at du setter pris på han/henne desto større er sjansen for at du får han/henne som fast leser.

Det kan også være en god idé og krydre innleggene dine med bilder i tillegg til tekst. Det blir ofte litt tungt å lese hvis man ikke har et par bilder som kan sette deg i situasjonene innlegget handler om.

Det er også viktig og ha i bakhodet at det du publiserer på bloggen din kan leses av alle og mest sannsynligvis kommer til å ligge tilgjengelig resten av livet ditt. Hvis ikke lenger. Det er derfor lurt at man tenker seg godt igjennom om hva man sier og at man kan stå for det man sier også i ettertid. Det er også lurt å ha tenkt over hvor mye du ønsker å oppgi ang navnet ditt, hvor du bor osv. En lur regel er å ikke oppgi adressen til hvor du bor eller hva ditt fulle navn er. Men som sagt, dette varierer utifra hva du vil ha ut av bloggen din.

For nybegynnere

Nesten 60% av de som oppretter sin egen blogg slutter innen 3 mnd. Dette har veldig mye å gjøre med at man ofte ikke får trafikken og responsen man søker så fort som man ønsker. Det er derfor lurt å ha i bakhodet at det å bygge opp en populær blogg tar tid og tålmodighet. Vær tro mot deg selv og post jevnlig, sett pris på alle leserene dine selvom det bare er 1(!).

For å få opp trafikken må du gjøre bloggen din synlig for andre. Legg ut tittelen på siste innlegget ditt og adressen i facebook status feltet ditt, ha adressen i signaturen på eposter du sender ut og ikke minst vær aktiv på andre sine blogger! Skriv gode fornuftige kommentarer og legg ved adressen din i bunnen av kommentaren. Ikke spam folk med å si “kul blogg, besøk min på navnetditt.ipublish.no” men bruk heller litt tid på å skrive en god kommentar. Du vil fort se at folk blir nysgjerrige og klikker seg inn.

Vel. Det var kort om hva en blogg er. Håper du satt pris på artikkelen og send deg gjerne videre til andre du synes trenger å lese den. Hadde også satt pris på om du kom med en tilbakemelding i kommentarfeltet. Er det noe du er uenig i? Noe jeg har glemt? Gleder meg til å høre fra deg

Jeg jobber mye med promotering av bloggere for tiden. Jeg får stadig spørsmål om hvordan man kan få flere besøkende på bloggen sin og tenkte å dele 10 tips med dere.

Hentet fra thomasmoen.com

1. Oppdater jevnlig

Noe av det viktigste du kan gjøre som en blogger er å ha jevnlige oppdateringer. Jeg anbefaler minst 1 innlegg hver andre dag. 1 innlegg om dagen er ideelt. Det at bloggen din er oppdatert siden sist gang man besøkte den øker sjansene betraktlig i forhold til om jeg kommer tilbake en gang til.

2. Sett pris på leserene dine!

Sett virkelig pris på leserene dine. Her går MANGE i fellen! Det spiller ikke noen rolle om du har 10 eller 10 000 besøkende hver dag. Det at et menneske tar seg tid i hverdagen sin til å stikke innom akkurat siden din er noe du må virkelig sette pris på. Elsk leserene dine og dine lesere vil elske deg.

3. Hold en rød tråd

Hvis en leser liker et innlegg på bloggen din kan du regne med at leseren forventer et innlegg av ca samme sjanger neste gang man besøker bloggen din. Det er ikke noe galt i å variere innleggene dine from time to time men prøv å hold ihvertfall 1/3 av innleggene dine i samme sjanger.

4. Vær stolt av minst hvert 3. innlegg

Uansett hvordan man vrir og vender på det og hvor mange lesere man har kommer det alltid tilbake til innholdet. En blogg dør fort ut hvis bloggeren mister seg selv og kun legger ut mindre gode innlegg. Ha derfor som en tommelfinger regel at minst hvert 3. innlegg du skriver er et du legger masse tid inn i og kan virkelig være stolt av. Jo flere bra innlegg jo bedre selvfølgelig men det er viktig å ha noen innlegg av og til uten spesielt tunge ord og tanker.. for å la leserene dine slappe av litt.. Hvis man virkelig må konsentrere seg hvor hvert innlegg man skal lese i bloggen din kan det bli litt slitsomt i lengden.

5. Les andre sine blogger

Man blir ikke en bra blogger uten å virkelig skjønne hva blogging er, hva folk liker med det og ikke minst hva du selv liker ved det. Hvis man leser mange blogger selv er det lettere å finne inspirasjon og ikke minst forstå hva som får folk til å legge igjen en kommentar og komme tilbake. Så vær oppdatert i bloggnorge og les blogger du ser på som “konkurrerende”.

6. Kommenter bra blogginnlegg hos andre

Dette nevnes ofte i sammenhenger når man skal få flere besøkende. Og jeg er helt enig. Det finnes bare flere måter å gjøre det på. Og de aller fleste gjør det på FEIL måte. Du skal på ingen måte drive å spamme ned alle blogger du er innom iløpet av en dag. Du skal ikke engang legger igjen blogg adressen din i selve kommentaren. Du skal fokusere på å kommentere innlegg du har meninger om og konsentrere deg om å skrive bra og ikke minst uten skrivefeil. Liker folk kommentaren din vil de klikke seg inn å besøke bloggen din. På denne måten er det større sjans for at de faktisk vil like bloggen din også. Siden kommentaren din har forbredt dem på hva som vil møte dem.

7. Bruk Facebook aktivt

Facebook er et perfekt sted for å promotere bloggen din. Selv kommer over 30% av trafikken min fra facebook hver eneste dag. Hver gang du har lagt et nytt innlegg oppdaterer du facebook statusen din med overskrift og link til innlegget. På denne måten dukker du opp i mini feeden og alle vennene dine, som allerede er interessert i livet ditt, kan velge om de vil ta turen innom bloggen.

8. Bruk twitter aktivt

Twitter fungerer på mange måter på lik linje som facebook. Men her må man også trø forsiktig i forhold til å ikke spamme for mye. Jeg bruker twitter aktivt til å oppdatere venner og kjente om livet mitt like mye som jeg promoterer bloggen min. Det blir da lettere å “svelge” for mine followers at jeg linker til bloggen hver gang jeg oppdaterer. Jeg får ca 15% av daglig trafikk fra twitter.

9. Fokuser på innhold, ikke inntekt

Her er det også mange fallgruver. Alt for mange som får mange lesere begynner med en gang å hore seg i forhold til reklamer for det ene og det andre. Mange mister seg selv helt og plutselig står de der med kun reklameinnlegg og besøkstallene stuper til bunns igjen. Da er det en hard vei oppover igjen. HVIS man skal reklamere for noe er helt klart måten å skrive det som redaksjonelle artikler hvor du forteller leserene dine at du får betalt for dette innlegget. Du burde også aldri omtale produkter og tjenester som du ikke står for. Din troverdighet er det viktigste du har ovenfor dine besøkende.

Alle under 4-5 tusen besøkende om dagen burde heller ikke bruke særlig mye tid på reklamer da det er såpass få penger å hente i forhold til hva du utsetter dine lesere for.

10. Kommuniser med andre bloggere

Dette er kanskje den aller viktigste i lengden. Nettverk. Bloggnettverk. Snakk med dine medbloggere! Sosialiser dere.. Enten på nettet eller in real life. Hjelp hverandre til å få flere lesere ved å bytte litt på dem. Det at jeg skriver et innlegg om Belinda feks gjør ikke at jeg får mindre lesere. Det gjør bare at Belinda kanskje får noen nye lesere. Ikke vær egoistisk – fortell om bloggere du liker osv.. Folk vil sette pris på det og sjansen for at de gir deg litt link love tilbake er stor.

Det var mine 10 tips til deg. Vil gjerne høre deres tanker om tipsene, samt du har kanskje noen tips jeg ikke har nevnt? Bruk kommentarfeltet under og legg igjen dine tanker.

73% av alle som bor i Norge har tilgang til bredbånds-internett, neste generasjon som vokser opp har ikke opplevd en hverdag uten tilgang til internett eller uten mobiltelefon. Internettkulturen oppfordrer til et friere, mer personlig og raskere samfunn. Noe jeg mener er svært positivt, men denne enorme utviklingen gjør at ikke alle har rukket å tilpasse seg den nye kulturen. Og det har oppstått et gap mellom folk som bruker internett til daglig og folk som enda ikke er helt kjent med nettet, både i måten man kommuniserer på, og måten man oppfører seg på.

Hentet fra thomasmoen.com

Mens unge mennesker til tider viser for liten frykt for den nye teknologien, viser den eldre garden altfor stor frykt. I tillegg til frykt eller ikke frykt mangler de fleste nye brukere forståelse for hvordan man skal kommunisere på internett, da særlig i tonen og måten man ordlegger seg.

Det at man er anonym og sitter bak en skjerm når man skriver ting gjør ofte at vanlig norsk folkeskikk fort blir satt til side. Og man går lettere til verbale angrep både på personer og merkenavn, illusjonen av anonymitet stemmer dessverre ikke med virkeligheten. IP-adresser logges, kallenavn blir fort avslørt og ordene man har skrevet blir lagret i all evighet, noe desverre altfor få tenker over.

Det er viktig at visse ting tas stilling til før man uttaler seg på nettet. Jeg har satt opp 5 punkter som er viktig å tenke på når man legger igjen spor på internett.

1. » Ikke si noe du ikke kan stå for i det vanlige liv
Dette er kanskje her flest mulig trår feil i begynnelsen, bak hvert ord på internett sitter det et ordentlig menneske. Ha som hovedregel at alt du publiserer på nettet er noe du også kunne ha uttalt deg om til en folkemengde med en blanding av gode venner, familie og fremmede. På den måte unngår du at du blir konfrontert for ting du har skrevet på nettet som du ikke kan stå for når du er borte fra tastaturet.

2. » Gjør et bevisst valg om du vil være anonym eller ikke
Det er viktig at man så raskt som mulig gjør et bevisst valg i om man skal stå frem med fullt navn, eller om man ønsker å være anonym. Hvis du er en offentlig person mener jeg at det er viktig at du står frem med fullt navn, hvis du derimot er en privatperson er det litt opp til hver enkelt å ta stilling til dette. Til syvende og sist handler det om troverdighet. Folk som bruker sitt eget navn blir tatt mer seriøst og viser at du virkelig står for hva du skriver.

3. » Ikke oppgi ting du ikke ville oppgitt til et fremmed menneske på gaten
Hvis et fremmede menneske kommer og spør deg om hvor du bor, hva dine barn heter eller hva ditt telefonnummer er vil du i de aller fleste tilfellene ikke oppgi dette. På samme måte når man er på internett er det viktig å ikke legge igjen spor som man ikke er komfortable med at hvem som helst kan få vite.

4. » Vær klar over at sporene du legger igjen blir det for alltid
Det man fort glemmer når man publiserer ting på internett er at alt blir cachet, lagret og kjørt backup av. Det vil si at hver eneste spor du legger igjen vil være mulig å spore opp for alltid, tenk derfor deg om 2 ganger før du klikker publiser.

5. » Følg vanlig folkeskikk
Bak ethvert tastatur sitter det et menneske, tenk deg derfor godt om før du bryter hva vi anser som god folkeskikk. Ikke uttalt deg negativt hvis du ikke gjør det på en konstruktiv måte og ikke gå inn i en debatt hvis du ikke har noe å tilføre.

Det var mine 5 punkter som jeg håper gamle som unge tenker over før de legger igjen spor på internett.

Hva er dine tanker rundt dette?

Noe av det jeg virkelig elsker med sosiale medier er at hvem som helst som leverer bra innhold har muligheten til å nå ut til en hel verden. Man slipper da dresskledde mennesker som skal forandre og optimalisere dem for å tjene mest mulig penger. I sosiale medier holder det at man er dyktig og kreativ, du kan relativt enkelt nå ut til mange mennesker. Man kunne i alle fall det tidligere, men det har i det siste blitt vanskeligere å bli lagt merke til.

Hentet fra thomasmoen.com

Tjenesteleverandører (inkludert iPublish) lager lister over dem som er mest populære (noe som gjør dem enda mer populære) og i noen tilfeller anbefaler tjenesteleverandøren også mennesker som fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Dette fungerer egentlig ganske dårlig i forhold til muligheten til å oppdage nye dyktige mennesker som fortjener å bli synliggjort, det burde finnes en måte hvor folk flest selv kan anbefale godt innhold.

Jeg har derfor brukt mye tid i det siste på å tenke ut hvordan man kan løse dette problemet. Hvordan man skal få frem menneskene som enda ikke har mange lesere feks men som leverer fantastisk innhold som de faste leserene virkelig elsker. Det er vanskelig å finne en optimal løsning som er rettferdig og som folk vil bruke, men jeg tror jeg har funnet en måte som kan fungere.

Man putter en “Anbefal” knapp i bunnen av alle blogginnlegg, ikke ulikt Facebook sin “like” funksjon, men i stedet for å lage en liste over de som har fått flest anbefalinger, så lager man en liste over dem som har blitt mest anbefalt basert på antall unike besøkende.

Eksempel: 60% av de som besøker Gunnar sin blogg anbefaler hans innlegg, mens kun 30% anbefaler Ole sine innlegg. Selv om Ole har 6000 flere lesere daglig enn Gunnar vil Gunnar havne over Ole på anbefalt listen.

På denne måten får man frem menneskene leserene faktisk følger og liker, ikke bare skumleser fordi personen har mye trafikk eller er pen å se på. Man får et bra bilde på hvem som faktisk leverer godt innhold, og listene blir med et mye mer interessante.

Vi jobber allerede i iPublish med å lage en slik funksjon som dette, men jeg vil gjerne høre hva dere synes? Er dette noe alle burde ha? Vil det ha noe verdi for deg?

Let me know in the comments below.

En stor del av jobben min går med på å formidle avtaler mellom bloggere og næringslivet. Jeg blir stadig overrasket over hvor lite struktur og rutiner det er på dette, selv om det stadig blir en mer vanlig måte å drive markedsføring på.

Hentet fra thomasmoen.com

Jeg har satt opp en liste over ting jeg mener er viktig for at bloggeren blir tatt seriøst og opptrer ryddig.

Mine retningslinjer:

1. Avklar pris og beskrivelse av oppdrag på forhånd
2. Oppgi at det er sponset/betalt i blogginnlegget
3. Ikke godta å bli diktert, krev at du må være objektiv
4. Vit verdien av bloggen din, samt hvem og hvor mange som leser bloggen din
5. Sørg for å få en “kundeanbefaling”, som du kan vise til ved neste samarbeid med ny kunde

Dette er de 5 viktigste retningslinjene jeg synes bloggere burde følge og tenke over når de går inn i samarbeid med næringslivet.

Klikk her for å dele listen på twitter.