Dette er en artikkel som jeg leste på Fresh Networks, alltid en kilde til inspirasjon og tanke:

A lot of people are excited about social media and think it could have a hugely positive impact on their brand, their marketing and communications, the insight they get, the way in which they deal with customer service and many other benefits it can bring to an organisation and to the way it interacts with and engages customers. They are right to be excited, the opportunities are great but brands should not hide from the fact that getting an engaging social media presence takes proper thought, some effort and may take time to embed.

When you are getting started in social media it is important to think carefully about what you as a business are looking to achieve and drive your activities from this, from a business-led social media strategy. Jumping straight to tools and hoping they will work for you often causes problems. Facebook is not always the answer and what works for one brand will not necessarily work for another brand. You need to think about what you want to achieve and choose tools that will help you to achieve this.

A second consideration should be what is possible with different tools and how you can use them in a way that truly benefits you. There is a lot said about social media and there can be a tendency to put up a Facebook Page to ‘do social media’ (or worse ‘to drive traffic and increase sales’). Working with any social media tool, just as with any marketing or communications tool needs proper thought. And with social media people often think you can put things up and wait for consumers to start ‘engaging’ with you. This almost always won’t happen. It is one of the myths of social media. You need to work hard to get engagement going, and have thought carefully first about what you are doing and why.

This great presentation from Bart De Waele of Belgium agency Netlash highlights some of these myths, or as he says the seven “harsh realities” of social media. Its is a great summary of some of the misconceptions people have of social media and some of the education and training that is often needed in a brand when they start thinking about why they should be engaging online and which tools to use. These seven myths are timely for everybody to consider:

1.Nobody reads your blog unless the content is valuable and relevant, you have conversations and you build loyalty over time
2.Your Twitterstream is boring unless you make it interesting with content that is relevant to your target audience and have the right mix of personality and conversation
3.Your Facebook Fan Page will be empty unless you have valuable content, interaction and conversation there
4.Your new social networking site will not be used unless you have valuable and relevant content, give people a reason to engage and build audience diligently with good community management
5.Your great idea will not go viral unless your content is engaging and valuable and people really want to engage with you
6.Users will not generate content unless you make it easy, ensure there is something in it for users who are generating the content and facilitate this with good community management
7.Your employees will not help unless you enthuse, train, encourage and support them
These are harsh realities and the myths that often exist about social media and how it can benefit brands and organisations. Overall they show that tools and technology are not the most important thing when any brand uses social media. Its your content and the people who manage and grow your activity who count. Social media is a social activity and it is having a good and thought-through strategy, and the people to launch and build your engagement online that will make a real difference.

7 harsh realities in Social Media

]]> http://hashtaggen.no/2010/03/22/syv-harde-fakta-om-sosiale-medier-for-merkevarer/feed/ 1 http://hashtaggen.no/2009/11/10/selverfart-case/ http://hashtaggen.no/2009/11/10/selverfart-case/#comments Tue, 10 Nov 2009 09:40:55 +0000 gineline@mccann.no http://hashtaggen.no/?p=179

Av Gineline Kalleberg

I Kampanje forrige uke etterspurte Daniel Neegaard i Plastikk Media selverfarte caser i sosiale medier. Han er ikke den eneste. Her er ett, og jeg skulle så veldig gjerne sett flere fra andre. Jeg deler med glede andre, nyere caser så snart jeg får tillatelse fra annonsører til å dele resultatene deres.

Følgende case går helt tilbake til 2006. Det var da jeg jobbet med Habbo Hotel, før jeg begynte i reklamebransjen. Samtidig var disse casene grunnen til at jeg ville over til nettopp den. Reklamebransjen, altså. Det kommende caset utspilte seg med andre ord før ”sosiale medier” var et begrep, før plattformer vi for vane refererer til i dag (Facebook, Twitter, og bladibla) hadde noe å fare med. Da man trodde sosiale medier var en ungdomsfarsott. Til tross for alderen belyser dette caset etterspørselen, for prinsippene er de samme.

Bakgrunn
EA Games skulle lansere det nye spillet ”SIMS 2 Pets” i Finland og valgte nettsamfunnet Habbo Hotel som plattform. De fleste kjenner til EA Games og SIMS. For de som ikke kjenner til Habbo Hotel er det et virtuelt hotell for unge hvor man kan innrede egne rom med møbler, tapeter, planter. Alt. Til og med husdyr. Brukerne (= ”Habboer”) omgås off- og online venner, chatter og spiller spill.

I 2006 tviholdt som kjent annonsører på bannerannonnser og tallfestet CTR som den sikre veien til å kartlegge ROI videre inn i kjøpsprosesser og så videre. Da som nå er det andre ROIs å måle etter i et community – eller i sosiale medier. ”Stop advertising, start engaging” var budskapet Habbo hadde til annonsører på tiden. EA Games var en av få annonsører som torde si seg enige.

Engasjementet ble målt av et internt analyseverktøy som tracket nær sagt alt Habboene foretok seg. Vi kunne følge med på livestatistikk og skru til kampanjen ved behov. De faktiske resultatene ville ikke være synlige før kampanjen var over. Men til tross for at vi ikke kunne si hvor mye buzz og engasjement lanseringen faktisk ville oppnå, så EA Games verdien i å engasjere et helt community, for målgruppen var allerede i et drivende miljø. EA måtte legge sin lit til at produktet var bra nok til at det faktisk fikk den omtalen de var ute etter og at de bidro med innhold og positiv tilstedeværelse. Resten av jobben overlot de til ”Habboene” – og til oss som skapte og styrte kampanjen og alle elementene.

Ambisjon og elementer
EA Games ønsket å etablere kjennskap til ”SIMS 2 Pets”, som senere skulle generere økt salg over disk. Igjen, de måtte stole på at spillet talte for seg selv og at de potensielle salgene kom etter. Kampanjen skulle vare i omlag 2 uker. Hvordan kunne vi utnytte plattformens teknologi til produktet sin fordel? Hvordan kunne vi gi brukerne verdifullt innhold, hva var fellesnevneren til spillet og brukeren på Habbo?

Løsningen ble en kombinasjon av konkurranse og skreddersydde aktiviteter som brukerne kunne velge å delta i. Alt innhold ble tilrettelagt og brandet i tråd med ”SIMS 2 Pets” og EA Games. Aktivitetene ble i stor grad skreddersydd ved hjelp av en liten quiz en uke før kampanjestart. Quiz’en gav brukerne noen attraktive valg, uten å avsløre for mye av hva som ville skje videre. Dette fungerte ypperlig som en teaser og bygde forventninger. ”Snakkisen” var i gang, Habboene gledet seg – antall de kom hyppigere innom for ikke å gå glipp av noe.

Da lanseringsdagen kom nådde det finske Habbo-hotellet et rekordhøyt antall brukere pålogget samtidig. Lanseringen innebar åpning av et Brandet rom, utstyrt med en såkalt ”bot” som var programmert til å besvare spørsmål. Rommet hadde også en klikkbar billboard på veggen, som tok brukerne til en kampanjeside.

Parallelt ble det publisert redaksjonell omtale om spillet og en konkurranse som krevde bidrag fra brukerne ble igangsatt. X antall vinnere ville gå av sted med ny spillkonsoll og det nye spillet.

Ettersom Habbo har sin egen ”møbelkatalog”, var det naturlig å legge ut en spesiell ting for salg for en begrenset periode. Dette var eksklusivt innhold, og med EA som avsender fikk de mye kred og lojalitet fra brukerne. Quiz’en som ble lansert i forkant var ikke bare med på å tease kampanjen, den gjorde det også lett å velge hva som skulle selges. I dette tilfellet kunne brukerne velge mellom ”en hund, katt eller krokodille”. Det dyret som flest hadde stemt på ble solgt for en helg. Brukerne hadde fått lov til å være med på å avgjøre, og var i lykkerus. EA Games bidro med godt innhold på Habbo som brukerne omfavnet, og Habbo økte salg av husdyr med 357% sammenlignet med foregående helg.

Det ble også tilrettelagt for at brukerne kunne trene og lære de nye husdyrene sine triks og tips. Et eget område for ”Dyretrening” ble etabler blant alle hotellrommene, og brukerne trente dyrene sine til den store gullmedaljen. Innsendte bidrag ramlet inn.

Kort summert var EA Games veldig happy, brukerne på Habbo var i ekstase og ville se mer fra EA Games på hotellet, og Habbo selv var fornøyde over å ha engasjert brukerne med godt innhold, som førte til økt bruk av sine tjenester. Win-win. Og win.

Resultat
Billboard i brandet rom gav  15,3% CTR. Salg av dyr fra katalogen økte som sagt med 357% fra foregående helg, hvilket er en kraftig økning. Den ene konkurransen, som var en quiz hvor EA Games fikk innsikt i spillvaner og liknende pågikk i 1 uke og gav 2698 respondenter. Den andre konkurransen, Dyretreningen, gav 102 innsendte bidrag i form av mail, bilder og ”tegneserie-striper”.

Nå er det utrolig surt å ikke kunne stadfeste reelle salgsresultater, for det ble aldri oversendt under min tid i Sulake. Desverre. Men det faktum at EA rullet ut samme kampanjen i flere land, og gjentok lansering av andre spill på samme plattform med like stor iver og glede, betyr vel at de genererte tilstrekkelig (og kanskje mye mer enn det).

Caset handler ikke så mye om “tilstedeværelse” i ulike sosiale kanaler.  Men jeg mener det belyser viktigheten av å engasjere en målgruppe på deres premisser, ved å lytte og svare på ønsker og behov.  Hadde det på den tiden vært mulig å tracke de ulike plattformer, blogger, forum og så videre, og gjort “buzzanalyser” i forkant, underveis og i ettertid, hvis alle forutsetninger taler for at man kan og bør i dag, så tror jeg Habboene hadde vært enda mer tilfredse og enda mer lojale – fordi vi til en hver tid kunne vokst på innsikt og forstått dem bedre – og gitt dem enda bedre innhold.

Hvis noen andre der ute har caser, let me know (for eksempel via @genuineline), så kan vi publisere dine erfaringer

Good Tuesday!

Gineline

Som en aktiv blogger og en person som gjør mye business rundt blogging, vil jeg si at jeg har en ganske bra oversikt over bloggnorge. Jeg vet hvem som tjener penger, hvem som har mye trafikk og hvem som påstår de tjener mye penger og har mye trafikk.

Siden det enda ikke finnes en god nok oversikt over bloggene i Norge og trafikken på de forskjellige bloggene er det altfor lett å påstå ting, uten at man trenger å dokumentere ting. Jeg vet om flere bloggere som har fått en populær blogg ved å påstå at den er det lenge før man hadde over 100 besøkende om dagen. Norske lesere er veldig nysgjerrige og veldig mange er daglig innom populære blogger, ikke for å lese innholdet men for å finne ut hvorfor denne bloggen faktisk er populær. Noe som skaper en “falsk” trafikk med lesere som ikke er engasjerte, men som bare er nysgjerrige på hvorfor denne bloggeren er populær – som ironisk nok gjør bloggeren ENDA mer populær.

Blondinbella som er en av Sveriges mest besøkte blogger skrøt i forfjor over at hun tjente 400 000,- i mnd på bloggen sin til DI Weekend. Noe som gjorde at hun fikk enda mer hype og dekning av media. Nå viser regnskapet hennes at tallene hun oppga var langt fra sannheten. Mellom 2007 og desember 2008 omsatte Blondinbella for 433 000 før skatt, oppgir DN.

Både bloggmiljøet i Norge og Sverige er enda veldig ungt, og vi har enda en lang vei å gå før man har rutiner og åpenhet rundt slike ting som sponsing, trafikktall og inntekter.

Er du blogger og har/ønsker annonser på bloggen din, anbefaler jeg å lese mine retningslinjer for reklame på blogger.

I fjor leste jeg denne artikkelen på Fresh Networks og de har siden fulgt opp denne med forskjellige tråder på samme tema. I en av disse handler det om hvordan man bør/kan/skal (det er bare å velge) håndtere dette. Mye av dette oversetter jeg bare temmelig fritt fra artikkelserien som de ha hatt:

1. “Hvis noen snakker om oss online, skal vi svare?”
   
2. “Hvis vi skal svare, hvilken er den beste måten å gjøre det på?”

Det finnes selvsagt mange svar på dette, hvordan skal man beholde kontrollen over merkevaren, åpner man opp altfor mye osv. Alt avhengig av hva/hvordan omstendighetene er. En som har kommet opp med en veldig god formel for denne type konversasjon er, muligens litt overraskende, US Air Force.

Dette er et sett med tips som mange  kan ta innover seg, og mine fire grunner er:

1. Man anerkjenner at man det ikke er bestandig ok å blande seg inn i konversasjonen. På samme måte som du ikke blander deg i en samtale om din merkevare på en fest e.eks, skal du heller ikke gjøre det online. Bland deg inn når du bør og være ydmyk i din fremtoning.
2. Det underbygger tanken om å være ærlig online. Det første du skal gjøre når du svarer/blander deg inn, er å fortelle hvem du er og hva du representerer. Dette er særlig viktig online.
3. Dette hjelper deg å prioritere mellom forskjellige typer av negativ omtale. Langt fra all kritikker lik, hvilket betyr at du velger på hva du bør svare/diskutere.
4. Det er enkelt å huske og følge. Denne type av prosess satt i system bør fungere på alle plan, men gjør det enkelt! Bildet under har enkelheten beskrevet over hele seg!

Jeg ramlet over bedriftsbloggen til Ludo Mobil som er Idar Vollvik sitt siste prosjekt. Jeg har tidligere blogget om bedriftsblogging hvor jeg skriver om viktigheten for en bedrift å være tilstede i de sosiale mediene. Jeg mener at en bedrift kommer nærmere sine brukere og lettere kan generere buzz hvis de er aktive på bloggen sin, men da må de følge de enkle kjørereglene for sosiale medier: gi, del, lytt og delta.

Dette er desverre ikke tilfelle ved bedriftsbloggen til Ludo Mobil. Bloggen viser klart at Idar lever i forrige generasjon hvor man kun kjørte monolog. Han viser også at han ikke tar blogging særlig på alvor. Blogginnleggene bærer preg av hastearbeid med dårlig skrevet tekst og ofte forvirrende poenger. Vil også si at det er svært dårlig taktikk og snakke nedlatende om konkurrenten sin i første innlegg.

Ta oss heller med bak selskapet, vis oss menneskene – lokalene og hva dere tenker rundt bransjen deres. Synliggjør verdiene deres og legg tilrette for å ha gode diskusjoner i kommentarfeltene.

Her har dere mye å lære av både NRK, Stormberg og Choice. Ikke prøv å selg til oss via bloggen, men vis oss hvorfor vi bør kjøpe.

Førstkommende onsdag skal jeg holde et foredrag om CRM og sosiale medier på Dataforeningens CRM-konferanse. For å få litt inspirasjon samt engasjere potensielle deltakere, la jeg inn et kort innlegg på Dataforeninges Linkedingruppe. Der oppfordret jeg gruppens medlemmer til å komme med problemstilling de er opptatt av. I tillegg stilte jeg noen spørsmål.

Jeg ser i ettertid at spørsmålene mine nok var litt førende, og i en retning jeg heller ikke er så interessert i (bortsett fra strategidelen), men folk ble engasjerte og diskusjonen dreiet seg nesten ene og alene om systemsiden.

Jeg må innrømme at jeg ikke har filla peiling på tekniske systemer når det gjelder CRM. Derfor tillot jeg meg etter hvert å legge inn et innlegg med et litt annet fokus. Innlegget er omtrent som dette:  

Systemer er viktig men blir vi bedre relasjonsbyggere av det? 
Jeg forstår at vi trenger systemer for å håndtere mange kunder men har vi blitt bedre relasjonsbyggere de siste 10 årene, etter 100-vis av millioner i systeminvesteringer?

Jeg fikk øynene opp for CRM i profesjonell sammenheng på et Confex-seminar i 1999 (?) med Don Peppers som snakket om en-til-en relasjoner i markedsføringssammenheng. Jeg ble frelst av “ideologien” men falt av lasset tidlig på 2000-tallet da teknologene kom på banen (en nødvendighet, selvfølgelig). Plutselig handlet ikke CRM om å bygge relasjoner og skape en bedre kundeopplevelse men om automatisering og effektivisering av kundedata. 

Sosiale medier er ikke som andre medier 
I sosiale medier setter  folk selv premisser for dialog, deling og samhandling. Sosiale medier handler om relasjoner, og her skapes og videreutvikles disse. Bedrifter som entrer denne scenen må forholde seg til visse spillereglene.

Internett er blitt mennesker! 
Jeg har de siste 2 årene blitt en stor fan av Internett. Fra å være et system, har Internett blitt et menneske – veldig mange mennesker, faktisk. Jeg trenger nemlig ikke å lete etter informasjon lenger – informasjonen kommer til meg!

Jeg bare spør Internett, eller ha venner som spør, og vips får vi svar, mange svar, veldig fort, fra fjern og nær, kjente og ukjente, mange gode og noen mindre gode.

Men best av alt, svarene fleste kommer fra kloke mennesker som også er tilgjengelig for umiddelbare avklaringer og dialog enten jeg trenger et hotell i Santorini om 24 timer, noen å diskutere fag med, eller en vurdering av min neste strømleverandør.

 Bedrifter må  trene sine ansatte i sosial omgang 
For å være konkurransedyktige trenger derfor bedrifter systemer til å fange opp folk som spør eller snakker om temaer bedriften har kompetanse på. I tillegg trenger de mennesker som går inn i dialogen med den største selvfølgelighet. 

På denne måten kan bedrifter finne, vinne og pleie relasjoner på folks premisser – om du er villig til å investere litt tid.

I tillegg er det slik at mange allerede er fan av produktene dine. Gi dem ros, noen fortrinn og behandle dem med den respekt de fortjener som mennesker, og de vil kunne være ypperlige ambassadører for din merkevare.

Og ROI? En hotelleier i Santorini fikk inn 2 familier på til sammen 10 personer 24 timer senere, de virkelig kloke hodene gjør meg også klokere, så jeg gir bedre og mer lønnsomme råd.  Derimot valgte jeg å benytte meg av angrefristen umiddelbart etter at Internettet hadde delt sine erfaringer om strømleverandøren.

Jeg gleder meg til CRM-konferansen på onsdag!

ps. Tittelen på blogginnlegget er inspirert av Brian Solis’ Putting the relations back in Public Relations - en “must” bok for alle som jobber med kommunikasjon

Tjenesten google alerts er en viktig del av hverdagen min, i forhold til å få med meg hva som skjer rundt ting jeg interesserer meg for. Jeg har fått inntrykk av at ikke så mange som jeg kanskje trodde, kjenner til hva google alerts er – og hvordan bruke det. Tenkte derfor å gi dere en kjapp innføring.

Google alerts er rett og slett en måte å overvåke søkeord uten å aktiv søke etter de. Istedet setter du opp listen over søkeord du vil overvåke, og kan velge mellom og få tilsendt mail hver dag eller time når google oppdager at noen nevner søkeordet ditt, du kan også få det som RSS og sette det opp i feks google reader (det gjør jeg).

Det å kunne sette opp en liste over ting som interesserer deg, for så slippe å tenke på det før det faktisk er nødvendig gjør hverdagen mye mer effektiv. Og er å anbefale for både bedrifter og enkeltpersoner. Jeg vil si at det er et akkurat must for bedrifter og ha sitt eget navn, samt bransje navn og kanskje noen konkurrenter oppført. Og for dere bloggere som leser dette, hadde det ikke vært praktisk og fått mail hver gang noen skriver om dere?

Google alerts er helt gratis, og har et veldig enkelt grensesnitt. Test det ut med ett eller to søkeord, og bruk det aktivt hvis du føler du får noe verdi ut av det. Jeg er klar over at det finnes andre overvåkningstjenester også, men de går jeg ikke inn på i dette innlegget. Google Alerts tar for seg alt som google indekserer (og det er ganske mye iløpet av et døgn) og gir en veldig grei oversikt.

Bruker du google alerts? Hva slags søkeord har du satt opp?

Rottenetter og Upperdog har i høst testet ut sosiale medier. Satsingene illustrerer en sterk trend innenfor norsk filmbransje.

Mens Rottenetter ble inspirert av ARG -trenden fra USA, brukte Upperdog norske bloggere til å teste ut markedspotensialet og tilrettelegge for bloggerbuzz. Begge satsingene har gjort seg bemerket både i sosiale og redaksjonelle medier.

Grådighetsspillet Rottenetter

Rottenetter-spillet var tydelig inspirert av Batman, Heroes og The Blair Witch Project sin måte å skape buzz rundt premieren. Spillet går i korte trekk ut på å løse oppdrag for det grådige firmaet Sagen Finans ved å finne spor i form av koder gjemt i ulike fora, nettsteder, annonser, nettsamfunn og blogger. Vinneren med mest poeng, vant 250.000 kroner.

Rottenetter hadde over 15.000 spillere som konkurrerte om premien i tre uker. Ved at Rottenetter hadde integrert Facebook Connect, kunne spillet når som helst oppdatere statusen til spillerne. På den måten kunne man konkurrere med sine venner, og selvfølgelig rekruttere venner for å få høyere poengsum. Dersom de 16.000 spillerne hadde i gjennomsnitt 150 venner hver, er det liten tvil om at distribusjonen av Rottenetter-budskapet ble høyt.

Bildet er hentet fra rottenetter.no

Spillet i seg selv må man kunne si at var en suksess, men førte det til flere solgte kinobilletter?

Vanskelig å si, men premierehelgen ble i hvert fall beskrevet som en flopp – med kun 6715 solgte billetter. De dystre kritikkene spilte nok også her en avgjørende faktor. Samtidig er det umulig å vite hvor mange billetter Rottenetter hadde solgt hvis de bare satset på tradisjonell annonsering.

De foreløpige tallene ble publisert i Kreativt Forum nylig, og kunne fortelle at 25 % av spillerne var jenter. Spillet hadde hatt 1,6 millioner sidevisninger i perioden og 60.000 unike brukere.Facebook, Twitter og Nettby har vært største sosiale spredere. Rottenetter-universet har 8500 venner på Nettby og «Rottenetter» var det nest mest populære Twitter-ordet i Norge 27. august. I gjennomsnitt har hver spiller brukt 32 minutter på siden – noe som innebærer at det har vært brukt 8533 timer på Rottenetterspillet i løpet av de tre ukene spillet har pågått.

Uten tvil en spennende satsing av Paradox, Nordisk film og Hyper Interaktiv (utvikler). Vi gleder oss til den endelige evalueringsrapporten kommer.

Upperdog satset på bloggerne

Friland og Sandrew Metronome ønsket å teste ut nye kanaler i lanseringen av høsten storsatsing Upperdog. Blogging i Norge har tatt fullstendig av det siste året. Bare på blogg.no har det alene blitt registrert 250.000 norske blogger de siste 12 månedene. Dette var en av grunnene til at Upperdog i første omgang henvendte seg til nettopp bloggerne.

På BloggCamp 2009 ble den første eksklusive førpremieren av Upperdog vist til ca. 35 bloggere. Friland og Sandrew M. kunne ikke bedt om bedre testpublikum. Ikke bare var det god stemning i salen, men bloggerne fikk også utdelt eksklusivt bilde og info-materiale, som kunne brukes i en eventuell bloggeromtale.

Selv om bloggerne ikke var så mange, så spredde buzzen om Upperdog seg. Samtidig lærte man at Upperdog hadde et større markedspotensiale enn man i utgangspunktet hadde regnet med. Filmen slo veldig godt an, også blant den yngre garde. Dette ga dermed Sandrew M. også kunnskap om hvordan fordele markedsbudsjettet.

Bildet hentet fra Upperdog.no

Parallelt med dette, ble det opprettet en blogg på upperdog.no, hvor man tilgjengeliggjorde bilder og filmklipp, samt la ut eksklusiv info om skapelsen av filmen. Upperdog hadde da en kommunikasjonskanal med bloggerne.

Før kinopremieren i Haugesund ble det også arrangert en ny bloggervisning i Oslo. Også dette vakte stor oppsikt i bloggeverden, hvor blant annet Ulrikke Lund skrev et rosende, men kritisk innlegg om tiltaket. Til informasjon har Ulrikke Lund mellom 10-20.000 lesere hver dag.

Til sammen ble det skrevet over 100 blogginnlegg om Upperdog, som igjen ga distributøren og filmskaperne gode tilbakemeldinger på hva publikum mente, samtidig som det var med å skape “vareprat” rundt lanseringen.

Så stiller vi samme spørsmål som ved Rottenetter; Ble det solgt flere billetter på bakgrunn av dette?

Heller ikke her har man noe klart svar. Det ble ikke utviklet målesystemer for konverteringseffekten av de ulike markedstiltakene. Upperdog fikk terningkast 5 og 6 i de fleste medier, og har samtidig hatt anledning til å annonsere tungt og målrettet. Synergien ga uansett en knallåpning med 55.000 solgte billetter allerede i sin andre uke.

Jeg håper Friland og Sandrew M. bruker erfaringen til å bygge videre på relasjonen de har fått med bloggerne. Vi i Colt Kommunikasjon er i hvert fall store tilhengere av å ta bloggerne på alvor, og anerkjenne hvor store ressurser de innehar. Dette skal ikke utnyttes, men tas vare på – på bloggernes premisser. Slik bygger man også et godt fundament for langsiktige relasjoner.

To spennende case fra sosiale medier. Hva blir neste?

Dette blogginnlegget er egentlig en respons på  JJ_onzen s kommentar på Nikki Scheis blogginnlegg fra i går men kommentaren min ble så omfattende at jeg velger å skrive en hel artikkel.

Involvering = lojalitet ? 

Når det gjelder Tines Sunnivakampanje liker jeg ideen om å involvere kundene i produktutvikling fordi det skaper en sterkere tilknytning til produktet. Vi ser også at når folk inkluderes i en eller annen form for produktutviklingen, blir de mer lojale og tilbøyelig til å kjøpe mer enn de som ikke er med.  Underholdning- og liksominvolveringskonsepter som Sunnivasverden har jeg derimot mindre til overs for i et merkevareperspektiv. Jeg synes heller ikke kampanjens twittersatsing er veldig troverdig.

Merkevarebygging bør komme innenfra  

I min verden handler merkevarebygging i sosiale medier om en bedrifts evne og vilje til å vise sitt sanne jeg.  Å bygge tillitt, relasjoner og verdifulle nettverk bør være henge på greip med virksomhetens verdier, kultur og forretningsvirksomhet. Det handler om å leve ut disse verdiene i de sosiale mediene med en klar misjon enten det dreier seg om kundeservice, salg, markedsføring eller kommunikasjon.

Steinar J Olsen en den eneste i Norge som gjør dette – og han gjør det via Twitter og bloggen sin.

@SteinarJOlsen er modig

Steinar J Olsen “er” Stormberg og lever selskapets verdier (ærlig, modig, bærekraftig og inkluderende) fullt og helt ut.  Dette kombinerer han med informasjon om produkter, produktutvikling og andre ting relatert til Stormbergs forretningsområde.

Man kan likevel ikke forvente at alle bedriftsledere eller eiere skal være så til de grader dedikert i samfunnslivet som Steinar.  Jeg forstår bare ikke hvordan han har tid til å være så påkoblet hele tiden?  Kanskje det er DET som er hovedoppgaven hans? I så fall er det en modig og tøff prioritering!

Han tøyer likevel grensene relativt langt, og til tider kan det bli litt mye. Jeg håper derfor det ikke spiser ham helt opp eller at folk blir lei.  Likevel, det Steinar sier og tingene han tar opp er høyst relevant for mange.  

Jeg tør påstå at i alle fall “twitterfolkets” persepsjon knyttet til Stormbergs produkter er en annen i dag enn for ett år siden.  Steinars aktive sosiale liv påvirker vel også miljøet internt i Stormberg til det positive?  

Stormbergs innsats burde inspirere flere

Stormberg er også et godt eksempel på hvordan vi forbrukere ønsker at andre bedrifter skal være – ansvarlig og inkluderende. En nærmere titt på Stormbergs egen forretningserklæring sier meg at heller ikke dette er en tilfeldig sideeffekt av hans innsats : ”Gjennom vekst og lønnsomhet basert på vårt verdigrunnlag får vi økonomiske ressurser til å gjøre verden til et litt bedre sted, vi trygger virksomheten og arbeidsplassene, og vi kan inspirere andre virksomheter til å drive bærekraftig” (fra Stormbergs hjemmeside)

Passer ikke for alle

Å personifisere en merkevare, selskap eller organisasjon “the Stormberg way”, egner seg ikke for alle selskaper – eller ledere.  Dette er en problemstilling de fleste møter de nå skal entre de sosiale mediene.

Det gjelder å finne den rette balansegangen som passer for hver enkel organisasjon, dens verdier og de som jobber der. Jeg tror likevel det er helt nødvendig å personifisere mer enn det som i utgangspunktet føles naturlig. Dette betyr ikke at enhver bedrift må ha en synlig leder i alle kanaler, kanskje snarere tvert i mot!

For de fleste selskaper er det kanskje mest hensiktmessig å ha ”spydspisser” dedikerte til ulike problemstillinger i møte med kunder og andre i de sosiale mediene.  

Det viktigste er å slippe menneskene bak merkevaren til, og la de få sette sitt særpreg på dialogene.  

Selger de mer?

Jeg har ingen jakke fra Stormberg.  Ikke har jeg en Norrøna-jakke heller, men det er derimot ingen tvil om hva jeg vil gå til anskaffelse av neste gang.  

Heia Stormberg!

Denne artikkelen vil også bli publisert på www.halogen.no