Hashtaggen

Av Gineline Kalleberg

I Kampanje forrige uke etterspurte Daniel Neegaard i Plastikk Media selverfarte caser i sosiale medier. Han er ikke den eneste. Her er ett, og jeg skulle så veldig gjerne sett flere fra andre. Jeg deler med glede andre, nyere caser så snart jeg får tillatelse fra annonsører til å dele resultatene deres.

Følgende case går helt tilbake til 2006. Det var da jeg jobbet med Habbo Hotel, før jeg begynte i reklamebransjen. Samtidig var disse casene grunnen til at jeg ville over til nettopp den. Reklamebransjen, altså. Det kommende caset utspilte seg med andre ord før ”sosiale medier” var et begrep, før plattformer vi for vane refererer til i dag (Facebook, Twitter, og bladibla) hadde noe å fare med. Da man trodde sosiale medier var en ungdomsfarsott. Til tross for alderen belyser dette caset etterspørselen, for prinsippene er de samme.

Bakgrunn
EA Games skulle lansere det nye spillet ”SIMS 2 Pets” i Finland og valgte nettsamfunnet Habbo Hotel som plattform. De fleste kjenner til EA Games og SIMS. For de som ikke kjenner til Habbo Hotel er det et virtuelt hotell for unge hvor man kan innrede egne rom med møbler, tapeter, planter. Alt. Til og med husdyr. Brukerne (= ”Habboer”) omgås off- og online venner, chatter og spiller spill.

I 2006 tviholdt som kjent annonsører på bannerannonnser og tallfestet CTR som den sikre veien til å kartlegge ROI videre inn i kjøpsprosesser og så videre. Da som nå er det andre ROIs å måle etter i et community – eller i sosiale medier. ”Stop advertising, start engaging” var budskapet Habbo hadde til annonsører på tiden. EA Games var en av få annonsører som torde si seg enige.

Engasjementet ble målt av et internt analyseverktøy som tracket nær sagt alt Habboene foretok seg. Vi kunne følge med på livestatistikk og skru til kampanjen ved behov. De faktiske resultatene ville ikke være synlige før kampanjen var over. Men til tross for at vi ikke kunne si hvor mye buzz og engasjement lanseringen faktisk ville oppnå, så EA Games verdien i å engasjere et helt community, for målgruppen var allerede i et drivende miljø. EA måtte legge sin lit til at produktet var bra nok til at det faktisk fikk den omtalen de var ute etter og at de bidro med innhold og positiv tilstedeværelse. Resten av jobben overlot de til ”Habboene” – og til oss som skapte og styrte kampanjen og alle elementene.

Ambisjon og elementer
EA Games ønsket å etablere kjennskap til ”SIMS 2 Pets”, som senere skulle generere økt salg over disk. Igjen, de måtte stole på at spillet talte for seg selv og at de potensielle salgene kom etter. Kampanjen skulle vare i omlag 2 uker. Hvordan kunne vi utnytte plattformens teknologi til produktet sin fordel? Hvordan kunne vi gi brukerne verdifullt innhold, hva var fellesnevneren til spillet og brukeren på Habbo?

Løsningen ble en kombinasjon av konkurranse og skreddersydde aktiviteter som brukerne kunne velge å delta i. Alt innhold ble tilrettelagt og brandet i tråd med ”SIMS 2 Pets” og EA Games. Aktivitetene ble i stor grad skreddersydd ved hjelp av en liten quiz en uke før kampanjestart. Quiz’en gav brukerne noen attraktive valg, uten å avsløre for mye av hva som ville skje videre. Dette fungerte ypperlig som en teaser og bygde forventninger. ”Snakkisen” var i gang, Habboene gledet seg – antall de kom hyppigere innom for ikke å gå glipp av noe.

Da lanseringsdagen kom nådde det finske Habbo-hotellet et rekordhøyt antall brukere pålogget samtidig. Lanseringen innebar åpning av et Brandet rom, utstyrt med en såkalt ”bot” som var programmert til å besvare spørsmål. Rommet hadde også en klikkbar billboard på veggen, som tok brukerne til en kampanjeside.

Parallelt ble det publisert redaksjonell omtale om spillet og en konkurranse som krevde bidrag fra brukerne ble igangsatt. X antall vinnere ville gå av sted med ny spillkonsoll og det nye spillet.

Ettersom Habbo har sin egen ”møbelkatalog”, var det naturlig å legge ut en spesiell ting for salg for en begrenset periode. Dette var eksklusivt innhold, og med EA som avsender fikk de mye kred og lojalitet fra brukerne. Quiz’en som ble lansert i forkant var ikke bare med på å tease kampanjen, den gjorde det også lett å velge hva som skulle selges. I dette tilfellet kunne brukerne velge mellom ”en hund, katt eller krokodille”. Det dyret som flest hadde stemt på ble solgt for en helg. Brukerne hadde fått lov til å være med på å avgjøre, og var i lykkerus. EA Games bidro med godt innhold på Habbo som brukerne omfavnet, og Habbo økte salg av husdyr med 357% sammenlignet med foregående helg.

Det ble også tilrettelagt for at brukerne kunne trene og lære de nye husdyrene sine triks og tips. Et eget område for ”Dyretrening” ble etabler blant alle hotellrommene, og brukerne trente dyrene sine til den store gullmedaljen. Innsendte bidrag ramlet inn.

Kort summert var EA Games veldig happy, brukerne på Habbo var i ekstase og ville se mer fra EA Games på hotellet, og Habbo selv var fornøyde over å ha engasjert brukerne med godt innhold, som førte til økt bruk av sine tjenester. Win-win. Og win.

Resultat
Billboard i brandet rom gav  15,3% CTR. Salg av dyr fra katalogen økte som sagt med 357% fra foregående helg, hvilket er en kraftig økning. Den ene konkurransen, som var en quiz hvor EA Games fikk innsikt i spillvaner og liknende pågikk i 1 uke og gav 2698 respondenter. Den andre konkurransen, Dyretreningen, gav 102 innsendte bidrag i form av mail, bilder og ”tegneserie-striper”.

Nå er det utrolig surt å ikke kunne stadfeste reelle salgsresultater, for det ble aldri oversendt under min tid i Sulake. Desverre. Men det faktum at EA rullet ut samme kampanjen i flere land, og gjentok lansering av andre spill på samme plattform med like stor iver og glede, betyr vel at de genererte tilstrekkelig (og kanskje mye mer enn det).

Caset handler ikke så mye om “tilstedeværelse” i ulike sosiale kanaler.  Men jeg mener det belyser viktigheten av å engasjere en målgruppe på deres premisser, ved å lytte og svare på ønsker og behov.  Hadde det på den tiden vært mulig å tracke de ulike plattformer, blogger, forum og så videre, og gjort “buzzanalyser” i forkant, underveis og i ettertid, hvis alle forutsetninger taler for at man kan og bør i dag, så tror jeg Habboene hadde vært enda mer tilfredse og enda mer lojale – fordi vi til en hver tid kunne vokst på innsikt og forstått dem bedre – og gitt dem enda bedre innhold.

Hvis noen andre der ute har caser, let me know (for eksempel via @genuineline), så kan vi publisere dine erfaringer

Good Tuesday!

Gineline

Av Henriette Hedløv, rådgiver i Halogen

Førstkommende onsdag skal jeg holde et foredrag om CRM og sosiale medier på Dataforeningens CRM-konferanse. For å få litt inspirasjon samt engasjere potensielle deltakere, la jeg inn et kort innlegg på Dataforeninges Linkedingruppe. Der oppfordret jeg gruppens medlemmer til å komme med problemstilling de er opptatt av. I tillegg stilte jeg noen spørsmål.

Jeg ser i ettertid at spørsmålene mine nok var litt førende, og i en retning jeg heller ikke er så interessert i (bortsett fra strategidelen), men folk ble engasjerte og diskusjonen dreiet seg nesten ene og alene om systemsiden.

Jeg må innrømme at jeg ikke har filla peiling på tekniske systemer når det gjelder CRM. Derfor tillot jeg meg etter hvert å legge inn et innlegg med et litt annet fokus. Innlegget er omtrent som dette:  

Systemer er viktig men blir vi bedre relasjonsbyggere av det? 
Jeg forstår at vi trenger systemer for å håndtere mange kunder men har vi blitt bedre relasjonsbyggere de siste 10 årene, etter 100-vis av millioner i systeminvesteringer?

Jeg fikk øynene opp for CRM i profesjonell sammenheng på et Confex-seminar i 1999 (?) med Don Peppers som snakket om en-til-en relasjoner i markedsføringssammenheng. Jeg ble frelst av “ideologien” men falt av lasset tidlig på 2000-tallet da teknologene kom på banen (en nødvendighet, selvfølgelig). Plutselig handlet ikke CRM om å bygge relasjoner og skape en bedre kundeopplevelse men om automatisering og effektivisering av kundedata. 

Sosiale medier er ikke som andre medier 
I sosiale medier setter  folk selv premisser for dialog, deling og samhandling. Sosiale medier handler om relasjoner, og her skapes og videreutvikles disse. Bedrifter som entrer denne scenen må forholde seg til visse spillereglene.

Internett er blitt mennesker! 
Jeg har de siste 2 årene blitt en stor fan av Internett. Fra å være et system, har Internett blitt et menneske – veldig mange mennesker, faktisk. Jeg trenger nemlig ikke å lete etter informasjon lenger – informasjonen kommer til meg!

Jeg bare spør Internett, eller ha venner som spør, og vips får vi svar, mange svar, veldig fort, fra fjern og nær, kjente og ukjente, mange gode og noen mindre gode.

Men best av alt, svarene fleste kommer fra kloke mennesker som også er tilgjengelig for umiddelbare avklaringer og dialog enten jeg trenger et hotell i Santorini om 24 timer, noen å diskutere fag med, eller en vurdering av min neste strømleverandør.

 Bedrifter må  trene sine ansatte i sosial omgang 
For å være konkurransedyktige trenger derfor bedrifter systemer til å fange opp folk som spør eller snakker om temaer bedriften har kompetanse på. I tillegg trenger de mennesker som går inn i dialogen med den største selvfølgelighet. 

På denne måten kan bedrifter finne, vinne og pleie relasjoner på folks premisser – om du er villig til å investere litt tid.

I tillegg er det slik at mange allerede er fan av produktene dine. Gi dem ros, noen fortrinn og behandle dem med den respekt de fortjener som mennesker, og de vil kunne være ypperlige ambassadører for din merkevare.

Og ROI? En hotelleier i Santorini fikk inn 2 familier på til sammen 10 personer 24 timer senere, de virkelig kloke hodene gjør meg også klokere, så jeg gir bedre og mer lønnsomme råd.  Derimot valgte jeg å benytte meg av angrefristen umiddelbart etter at Internettet hadde delt sine erfaringer om strømleverandøren.

Jeg gleder meg til CRM-konferansen på onsdag!

ps. Tittelen på blogginnlegget er inspirert av Brian Solis’ Putting the relations back in Public Relations - en “must” bok for alle som jobber med kommunikasjon

Av Ole Emil Johnsen, kommunikasjonsrådgiver i Colt Kommunikasjon.

Rottenetter og Upperdog har i høst testet ut sosiale medier. Satsingene illustrerer en sterk trend innenfor norsk filmbransje.

Mens Rottenetter ble inspirert av ARG -trenden fra USA, brukte Upperdog norske bloggere til å teste ut markedspotensialet og tilrettelegge for bloggerbuzz. Begge satsingene har gjort seg bemerket både i sosiale og redaksjonelle medier.

Grådighetsspillet Rottenetter

Rottenetter-spillet var tydelig inspirert av Batman, Heroes og The Blair Witch Project sin måte å skape buzz rundt premieren. Spillet går i korte trekk ut på å løse oppdrag for det grådige firmaet Sagen Finans ved å finne spor i form av koder gjemt i ulike fora, nettsteder, annonser, nettsamfunn og blogger. Vinneren med mest poeng, vant 250.000 kroner.

Rottenetter hadde over 15.000 spillere som konkurrerte om premien i tre uker. Ved at Rottenetter hadde integrert Facebook Connect, kunne spillet når som helst oppdatere statusen til spillerne. På den måten kunne man konkurrere med sine venner, og selvfølgelig rekruttere venner for å få høyere poengsum. Dersom de 16.000 spillerne hadde i gjennomsnitt 150 venner hver, er det liten tvil om at distribusjonen av Rottenetter-budskapet ble høyt.

Bildet er hentet fra rottenetter.no

Spillet i seg selv må man kunne si at var en suksess, men førte det til flere solgte kinobilletter?

Vanskelig å si, men premierehelgen ble i hvert fall beskrevet som en flopp – med kun 6715 solgte billetter. De dystre kritikkene spilte nok også her en avgjørende faktor. Samtidig er det umulig å vite hvor mange billetter Rottenetter hadde solgt hvis de bare satset på tradisjonell annonsering.

De foreløpige tallene ble publisert i Kreativt Forum nylig, og kunne fortelle at 25 % av spillerne var jenter. Spillet hadde hatt 1,6 millioner sidevisninger i perioden og 60.000 unike brukere.Facebook, Twitter og Nettby har vært største sosiale spredere. Rottenetter-universet har 8500 venner på Nettby og «Rottenetter» var det nest mest populære Twitter-ordet i Norge 27. august. I gjennomsnitt har hver spiller brukt 32 minutter på siden – noe som innebærer at det har vært brukt 8533 timer på Rottenetterspillet i løpet av de tre ukene spillet har pågått.

Uten tvil en spennende satsing av Paradox, Nordisk film og Hyper Interaktiv (utvikler). Vi gleder oss til den endelige evalueringsrapporten kommer.

Upperdog satset på bloggerne

Friland og Sandrew Metronome ønsket å teste ut nye kanaler i lanseringen av høsten storsatsing Upperdog. Blogging i Norge har tatt fullstendig av det siste året. Bare på blogg.no har det alene blitt registrert 250.000 norske blogger de siste 12 månedene. Dette var en av grunnene til at Upperdog i første omgang henvendte seg til nettopp bloggerne.

På BloggCamp 2009 ble den første eksklusive førpremieren av Upperdog vist til ca. 35 bloggere. Friland og Sandrew M. kunne ikke bedt om bedre testpublikum. Ikke bare var det god stemning i salen, men bloggerne fikk også utdelt eksklusivt bilde og info-materiale, som kunne brukes i en eventuell bloggeromtale.

Selv om bloggerne ikke var så mange, så spredde buzzen om Upperdog seg. Samtidig lærte man at Upperdog hadde et større markedspotensiale enn man i utgangspunktet hadde regnet med. Filmen slo veldig godt an, også blant den yngre garde. Dette ga dermed Sandrew M. også kunnskap om hvordan fordele markedsbudsjettet.

Bildet hentet fra Upperdog.no

Parallelt med dette, ble det opprettet en blogg på upperdog.no, hvor man tilgjengeliggjorde bilder og filmklipp, samt la ut eksklusiv info om skapelsen av filmen. Upperdog hadde da en kommunikasjonskanal med bloggerne.

Før kinopremieren i Haugesund ble det også arrangert en ny bloggervisning i Oslo. Også dette vakte stor oppsikt i bloggeverden, hvor blant annet Ulrikke Lund skrev et rosende, men kritisk innlegg om tiltaket. Til informasjon har Ulrikke Lund mellom 10-20.000 lesere hver dag.

Til sammen ble det skrevet over 100 blogginnlegg om Upperdog, som igjen ga distributøren og filmskaperne gode tilbakemeldinger på hva publikum mente, samtidig som det var med å skape “vareprat” rundt lanseringen.

Så stiller vi samme spørsmål som ved Rottenetter; Ble det solgt flere billetter på bakgrunn av dette?

Heller ikke her har man noe klart svar. Det ble ikke utviklet målesystemer for konverteringseffekten av de ulike markedstiltakene. Upperdog fikk terningkast 5 og 6 i de fleste medier, og har samtidig hatt anledning til å annonsere tungt og målrettet. Synergien ga uansett en knallåpning med 55.000 solgte billetter allerede i sin andre uke.

Jeg håper Friland og Sandrew M. bruker erfaringen til å bygge videre på relasjonen de har fått med bloggerne. Vi i Colt Kommunikasjon er i hvert fall store tilhengere av å ta bloggerne på alvor, og anerkjenne hvor store ressurser de innehar. Dette skal ikke utnyttes, men tas vare på – på bloggernes premisser. Slik bygger man også et godt fundament for langsiktige relasjoner.

To spennende case fra sosiale medier. Hva blir neste?

Av Henriette Hedløv, Rådgiver i Halogen

Dette blogginnlegget er egentlig en respons på  JJ_onzen s kommentar på Nikki Scheis blogginnlegg fra i går men kommentaren min ble så omfattende at jeg velger å skrive en hel artikkel.

Involvering = lojalitet ? 

Når det gjelder Tines Sunnivakampanje liker jeg ideen om å involvere kundene i produktutvikling fordi det skaper en sterkere tilknytning til produktet. Vi ser også at når folk inkluderes i en eller annen form for produktutviklingen, blir de mer lojale og tilbøyelig til å kjøpe mer enn de som ikke er med.  Underholdning- og liksominvolveringskonsepter som Sunnivasverden har jeg derimot mindre til overs for i et merkevareperspektiv. Jeg synes heller ikke kampanjens twittersatsing er veldig troverdig.

Merkevarebygging bør komme innenfra  

I min verden handler merkevarebygging i sosiale medier om en bedrifts evne og vilje til å vise sitt sanne jeg.  Å bygge tillitt, relasjoner og verdifulle nettverk bør være henge på greip med virksomhetens verdier, kultur og forretningsvirksomhet. Det handler om å leve ut disse verdiene i de sosiale mediene med en klar misjon enten det dreier seg om kundeservice, salg, markedsføring eller kommunikasjon.

Steinar J Olsen en den eneste i Norge som gjør dette – og han gjør det via Twitter og bloggen sin.

@SteinarJOlsen er modig

Steinar J Olsen “er” Stormberg og lever selskapets verdier (ærlig, modig, bærekraftig og inkluderende) fullt og helt ut.  Dette kombinerer han med informasjon om produkter, produktutvikling og andre ting relatert til Stormbergs forretningsområde.

Man kan likevel ikke forvente at alle bedriftsledere eller eiere skal være så til de grader dedikert i samfunnslivet som Steinar.  Jeg forstår bare ikke hvordan han har tid til å være så påkoblet hele tiden?  Kanskje det er DET som er hovedoppgaven hans? I så fall er det en modig og tøff prioritering!

Han tøyer likevel grensene relativt langt, og til tider kan det bli litt mye. Jeg håper derfor det ikke spiser ham helt opp eller at folk blir lei.  Likevel, det Steinar sier og tingene han tar opp er høyst relevant for mange.  

Jeg tør påstå at i alle fall “twitterfolkets” persepsjon knyttet til Stormbergs produkter er en annen i dag enn for ett år siden.  Steinars aktive sosiale liv påvirker vel også miljøet internt i Stormberg til det positive?  

Stormbergs innsats burde inspirere flere

Stormberg er også et godt eksempel på hvordan vi forbrukere ønsker at andre bedrifter skal være – ansvarlig og inkluderende. En nærmere titt på Stormbergs egen forretningserklæring sier meg at heller ikke dette er en tilfeldig sideeffekt av hans innsats : ”Gjennom vekst og lønnsomhet basert på vårt verdigrunnlag får vi økonomiske ressurser til å gjøre verden til et litt bedre sted, vi trygger virksomheten og arbeidsplassene, og vi kan inspirere andre virksomheter til å drive bærekraftig” (fra Stormbergs hjemmeside)

Passer ikke for alle

Å personifisere en merkevare, selskap eller organisasjon “the Stormberg way”, egner seg ikke for alle selskaper – eller ledere.  Dette er en problemstilling de fleste møter de nå skal entre de sosiale mediene.

Det gjelder å finne den rette balansegangen som passer for hver enkel organisasjon, dens verdier og de som jobber der. Jeg tror likevel det er helt nødvendig å personifisere mer enn det som i utgangspunktet føles naturlig. Dette betyr ikke at enhver bedrift må ha en synlig leder i alle kanaler, kanskje snarere tvert i mot!

For de fleste selskaper er det kanskje mest hensiktmessig å ha ”spydspisser” dedikerte til ulike problemstillinger i møte med kunder og andre i de sosiale mediene.  

Det viktigste er å slippe menneskene bak merkevaren til, og la de få sette sitt særpreg på dialogene.  

Selger de mer?

Jeg har ingen jakke fra Stormberg.  Ikke har jeg en Norrøna-jakke heller, men det er derimot ingen tvil om hva jeg vil gå til anskaffelse av neste gang.  

Heia Stormberg!

Denne artikkelen vil også bli publisert på www.halogen.no

Av Gineline Kalleberg

Det finnes en rekke gode artikler, presentasjoner, skriverier, ”to do’s” og what not om sosiale medier og markedsføring. Så mye at det er umulig å få med seg alt. Det alle derimot har fått med seg er ”alt dette jaget om sosiale medier”. Begrepet blir fort så stort at man mister motet. Det man fort glemmer er at det i grunn er banalt enkelt… Etter å ha jobbet med sosiale medier både på kundesiden, og nå på kommunikasjonssiden, kan mine erfaringer være nyttige?

I 2003 begynte jeg å jobbe med det som de senere årene har fått betegnelsen ”sosiale medier”. Da het segmentet jeg jobbet med; ”gaming & communities” (Habbo Hotel). Dette er jo bare en liten del av fenomenet vi ser i dag.

Forskjellen fra da til nå er enorm, men allikevel så liten. Den er enorm i den forstand at utviklingen av brukertall, nye nettsamfunn, reell innsikt – alt som følge av ny teknologi – har eksplodert. Men jeg mener forskjellen er liten i forhold til at annonsører ikke ”tør” å bruke alle disse nye foraene, plattformene og den unike teknologien for hva det er verdt. Jeg bør kanskje si ”kan” fremfor ”tør”, men jeg føler det er å begynne i feil ende.

Det jeg opplever da som nå er frustrasjon kombinert med mangel på kunnskap, som naturlig nok gir konsekvensen av å ikke tørre. Det er flere grunner til frustrasjonen, så for all del. Hva er egentlig bevisene som underbygger at din merkevare skal ha en tilstedeværelse i sosiale medier? Eller er du en av dem som er overbevist? Da vet du kanskje ikke hvor du hvor det er rett å ha denne tilstedeværelsen? Eller kanskje det er feil for din merkevare å menge seg med sosiale medier i det hele tatt? Det kan tross alt hende du bør holde deg unna. (For øvrig er det verdt å nevne at jeg det siste halvåret har opplevd at kunder gjerne vil ha ”noe annet enn bannere” på nett. ”Vi vil ha en applikasjon!” Så vi er et steg nærmere mål, men vi kan fremdeles ikke bare lage noe bare for å lage det).

Innsikt, ja. Det er vel først i år at vi har begynt å se bedre verktøy som åpner opp for en helt ny innsikt i denne sfæren.. Det finnes nå utallige verktøy, både gratis og betalte, som kan gi såkalte ”buzzanalyser”, altså vareprat om din merkevare på nett. Denne innsikten gir gode indikasjoner på hva, hvor, hvem og når (vi skal utarbeide en oversikt her på Hashtaggen som synliggjør ulike analyse-alternativer). Min soleklare fordel tilbake i 2003 var at jeg satt på vårt eget verktøy som gav meg verdifull innsikt om brukerne i nettsamfunnet jeg jobbet med, og kunne oppsøke kunder med merkevarer som hadde stor relevans for mine brukere. Til tross for at jeg kunne slå i bordet med 250 000 unike brukere/mnd i alderen 11-16 år, som var klare for å omfavne deres brand, var ikke beviset godt nok for alle. (Dog de som erkjente innsikten fikk bevist ordtaket ”treat me well and I’ll return the favor.” Brukerne omfavnet merkevaren deres og returnerte resultater over all forventing. Men nok om det).

Det er altså ingenting i veien for å sette i gang med buzzanalyser på egenhånd. Gjør det! Og prøv deg frem. Men vær såre klar over at det er ressurskrevende. Hvis du ikke har tid til å lytte til brukerne, er det liten vits. Da bør du vurdere å sette denne jobben eksternt så du får brukt all innsikten. Tro meg, den kan være gull verdt. Ikke bare for markedsføring, men for nye metoder å jobbe PR på, det kan lage grobunn for nye forretningsområder som du innser er innlysende. Det kan åpne øyner for et mer optimalt og relevant CRM-system som igjen kan hjelpe deg å bedre innkjøp (hvis det er en del av hverdagen) og dermed øke salg… and the story goes.

Innsikten som følger av en buzzanalyse fjerner (mye av) frustrasjonen. Det er enklere å forstå hva du bør agere på, hvor det er riktig å ha en tilstedeværelse og så videre. For et reklamebyrå blir briefen som tidligere var ”noe annet enn bannere på nett” plutselig mer relevant, og kreatørene kan jobbe ut løsninger og ta sikte på en kommunikasjon som passer inn med virkeligheten. Sånt blir det resultater av. Et (litt gammelt) eksempel som jeg synes viser særs god innsikt ift målgruppen og bruk at plattform, er Burger King sitt “Sacrifice a friend“-case.

Så var det hvem, hva, hvor og hvordan. Det er ikke alltid lett å svare på de 4 H’ene. Det har den siste tiden dukket opp en del nye aktører som tilbyr ”strategi for sosiale medier” (personlig liker jeg å kalle det en plan fremfor strategi), og det er kritisk å gjøre seg opp noen tanker rundt dette. Trenger du hjelp til å utarbeide noe slikt er mitt tips å velge 3. part med omhu, forsikre deg om at de har rett kompetanse og tyngde. (Vi skal utarbeide en oversikt over seriøse aktører). Det er som med kommunikasjonsstrategi ellers; Den er verdifull, og med mindre du definerer dette i forkant foregår alt uten mål og mening. Og når vi først snakker om en overordnet kommunikasjonsstrategi vil jeg understreke hvor viktig det er at planen du legger for sosiale medier må henge på grep på øvrige strategier. Du blir avslørt hvis du prøver å være noe annet enn du faktisk er. Et godt eksempel på en norsk aktør som ikke skyr vinden, er Stormberg. La deg inspirere av hvordan de bruker Twitter, Facebook og Youtube for å møte kunder, samt bedriver produktutvikling via bloggen sin.

Litt tilbake til dette med ”å tørre” vs. ”å kunne”. Jeg mener ikke at annonsører er feige. Men det er for få som tør å prøve seg frem. Og de nekter å erkjenne at agendaen ligger hos brukeren. En kjapp digresjon: da jeg jobbet med Habbo var det kritisk å observere og lytte til brukerne før jeg kjørte kampanjer, være seg eksterne kampanjer for en annonsør eller interne for å booste salg av virtuelle møbler. Ja, jeg hadde en markedsplan jeg skulle følge og jeg hadde mine budsjetter. Men ved å svare på forventingene til brukerne oppnådde vi så mye mer! Det ”magiske” med sosiale medier er at man må tørre å slippe kontrollen og leve i nuet. Give and take.

Poenget mitt er at de fleste merkevarer sitter allerede på mye god innsikt, og det gir et grunnlag for i det minste å komme i gang. Det man vel må konkludere med er mangel på kunnskap rundt disse nye kanalene, og det kan jeg forstå. Jeg tror det må flere gode, norske cases til for at ballen skal begynne å rulle ordentlig. Det vi ser fra utlandet oppleves ofte å være av ville dimensjoner. Jeg ber om at de som har prøvd og lært deler sine erfaringer. Bransjen er kanskje for redd for å vise det de har gjort i frykt for kritikk… Snarere: De annonsører som tør gå i bresjen med sine caser, vil få kred.

Henriette sier mye klokt og har tips og råd dersom du faller i kategorien som trenger hjelp til å selge inn sosiale medier internt. Utover det legger jeg ved et par linker til presentasjoner jeg er veldig fan av, kanskje de kan tenne noen lys hos deg også:
What the F**C is Social Media – one year later
What’s next in Marketing and Advertising 2009

Til slutt: dra på fest!
Vi er bare mennesker. Og vi er sosiale som vi alltid har vært. Det er kun teknologien bak som gjør at vi tror dette er så komplekst. Ikke tenk på teknologien! For å sette det litt på spissen:

Å delta i sosiale medier er litt som å være på fest. Hvis du inviterer til fest og forventer at alle skal snakke om deg og det du vil blir du fort skuffet, for ikke å snakke om hvor kjipt gjestene dine kommer til å ha det. Dra heller på en fest hvor folk allerede er samlet og trives, og ta med en gave som de kan bli glade for. Delta i dialogen som allerede er i gang, og få folk til å snakke om deg fordi du bidrar på en positiv måte, med en positiv tilstedeværelse.

Bottom line; it’s not rocket science
Kom med kommentarer så vi kan ha en dialog videre!

Gineline Kalleberg

Øystein Sæbø Førsteamanuensis Institutt for Informasjonssystemer, UiA og Kristian Osestad Rådgiver, 4am.no

Mediehusene refererer stadig til politikernes mer eller mindre vellykkede bruk av sosiale medier. Fædrelandsvennens lesere vil huske ordføreren i Kristiansand sin suksess med å videreformidle den såkalte puppevideoen til sine «venner», og Aps førstekandidat i Vest-Agder som ikke hadde fått helt med seg hvordan Facebook fungerer, og dermed angrep en politikerkollega. Slike saker illustrerer noen av utfordringene politikerne står overfor når de entrer en ny arena; hvordan fungerer sosiale mediearenaer, hvilken form for politisk kommunikasjon egner seg via slike medier, og hvor går skillet mellom å være personlig og å være privat? Dette er blant temaene når UiA sammen med firmaet 4am inviterer til seminar denne uken om sosiale mediers rolle i høstens kommende valgkamp.

Politikere og partiene viste en gryende interesse for å spre informasjon via Internett ved valgene i 1999 og 2001. I 2003 oppsto flere prosjekter hvor formålet var å oppnå økt dialog med innbyggere. Trenden med diskusjonsfora, nettmøter og spredning av informasjon fortsatte i 2005, mens valget i 2007 var første gang enkeltpolitikere benyttet sosiale medier til å spre budskapet sitt direkte til andre og til å danne nettverk via Facebook og andre tjenester. Nå, i forkant av høstens valg, er nærmest alle sentrale partier til stede på tjenester som Facebook, Twitter og YouTube. Fokuset er ikke lenger bare å spre informasjon, men i økende grad åpne for direkte dialog mellom politikere og innbyggere.

Sosiale medier åpner for det første for at hver enkelt av oss kan produsere eget innhold ved å integrere tekst, bilder, video og lyd. Dermed kan politikere legge ut nyhetssaker via blogger, videosnutter via YouTube, eller informere og alt man skulle ønske via Twitter eller Facebook. De får dermed muligheten til å påvirke informasjonsstrømmene i større grad selv. Samtidig medfører den stadig økende bruk av sosiale medier at nettet flommer over av informasjon og dialogmuligheter. Svært forenklet kan en si at der hvor man tidligere kunne følge NRK sine valgkampsendinger for å få en oppsummering over de viktigste hendelsene, må man nå følge med på mange ulike tjenester i sanntid for å følge med på hva som foregår. For eksempel har statsministeren egen blogg, egen Facebook-side, er representert på Twitter, og kan beses via videosnutter på YouTube.

For det andre muliggjør sosiale medier for at vi kan danne og utvikle personlige nettverk via såkalte nettsamfunn. Facebook er den mest kjente tjenesten og har på kort tid blitt en av verdens største nettjenester. Mellom 1,5 og 2 millioner nordmenn er medlemmer, og tjenesten er svært populær blant unge som i mindre grad enn andre benytter mer tradisjonelle mediekanaler. Nettopp det å nå de unge er en vesentlig motivasjonsfaktor for politikernes bruk av slike tjenester. I den senere tid har også Twitter blitt mye omtalt. Twitter omtales gjerne som en «mikroblogg» med fokus på raske oppdateringer via svært korte meldinger og deling av relevant informasjon ved hjelp av linker til andre nettsteder. Twitter gir deg mulighet til å følge andres oppdateringer og andre kan følge deg. Dermed kan hvem som helst velge å følge med på alt for eksempel Jens Stoltenberg foretar seg og «tvitrer» om.

Avstanden mellom enkeltpersoner og sentrale politikere kan reduseres ved bruk av slike tjenester, ved at hvem som helst enkelt kan kommentere og komme i dialog med politikerne. Samtidig er tjenester slik som Facebook utviklet med tanke på å vedlikeholde vennenettverk. I utgangspunktet er det en politiker legger ut synlige for dine venner, uavhengig av formålet med dette. Det krever stor grad av forsiktighet for ikke å blande private og faglige anliggender, for å hindre at for eksempel «puppevideoer» spres til flere enn det som kanskje var tanken. Grenseoppgangen mellom det private og det personlige er utfordrende, mellom det å tilfredsstille samfunnets økende krav til å være personlig å gi av seg selv, uten å bli for privat utover det velgere har noe interesse for og bør forvente innsikt i.

Konsekvensene av sosiale mediers inntog i valgkampen og politikken vet vi foreløpig for lite om, og det trengs mer forskning for å gi innsikt i hvordan dette kan påvirke politikernes og medienes rolle og innbyggernes potensial til å påvirke. Tidligere erfaringer med innføring av ny Internett-basert teknologi for økt politisk dialog, gir noen indikasjoner om hvilke utfordringer politikere står overfor.

For det første viser norske – så vel som internasjonale – prosjekter at det ofte er for stor optimisme knyttet til hvilke endringer som følger når ny teknologi benyttes. Mange prosjekter har for eksempel fokusert på å aktivisere flere ungdommer, med en klokkertro på at unge vil diskutere politikk bare de får muligheten til å gjøre dette via kjente fora. Ikke overraskende finner vi at deltakerne i stor grad er de samme via Internett som ellers (godt etablerte menn), og at ungdommen som deltar i stor grad allerede er politisk engasjert. Politikere og andre som benytter sosiale medier må adressere et kommunikasjonsbehov, siden bruk av ny teknologi ikke i seg selv fører til store endringer. Når det er sagt er det mange som hevder at nettopp sosiale medier har så stor iboende endringskraft at bruken av slike tjenester virkelig kan endre samfunnets politiske dialog. –

For det andre krever sosiale medier stor grad av tilstedeværelse. Aktive brukere av Twitter og lignende tjenester krever oppdateringer flere ganger daglig. I tillegg må selvsagt politikere sette seg inn i hvordan tjenestene fungerer. En slik tilstedeværelse er ressurskrevende. Sosiale medier er i utgangspunktet demokratiserende, ved at mindre partier med reduserte muligheter til å bli hørt via andre kanaler kan komme til orde. Men kravene til tilstedeværelse og kunnskap kan vise seg å tjene de større partiene med nok ressurser til å opprettholde høyt aktivitetsnivå i mange ulike kanaler.

For det tredje er det viktig at alle som benytter slike tjenester er klar over hvilke forventninger en slik deltakelse gir. Tjenester som inviterer til dialog og innspill danner en forventning om at svar blir gitt av den aktuelle politiker innen kort tid. Tidligere valgkamper har vist at politikere i all hovedsak forsvinner fra den nettbaserte dialogen etter at valget er over, noe som kan skape frustrasjon blant innbyggere som ønsker å fortsette dialogen.

Sosiale medier vil trolig få en stadig økende betydning i forbindelse med valg og politikk. Dette gir store muligheter for den enkelte for å påvirke, samtidig som det stiller nye krav til politikernes evner til å bruke dette på en god måte, og til alle oss velgernes evner til å finne og vurdere informasjon, og å delta i en politisk dialog som foregår på stadig flere arenaer. Politikere og andre politiske aktører som ønsker å være aktive og å oppnå noe med å delta, må sørge for å tilegne seg kompetanse på hvordan tjenestene fungerer, utarbeide en klar forståelse for hvilke kommunikasjonsbehov som kan adresseres via slike tjenester, og være tydelig og edruelig når forventninger kommuniseres til potensielle velgere om hva de ønsker å oppnå.

Denne artikkelen ble første gang publisert i print utgaven av Fædrelandsvennen  06.05.2009

Av Henriette Hedløv, Rådgiver i Halogen

Som konsulent treffer jeg daglig ildsjeler som brenner for sosiale medier. Ildsjelene forstår at sosiale medier handler om dialog, engasjement og delaktighet. Derimot møter de lite forståelse og kunnskap om dette hos direktører og mellomledere som er vant med å kommunisere en vei – både internt og eksternt.

Her er noen av de vanligste motforestillingene kolleger og sjefer kommer med:

1. Å slippe “alle” løs er en fare for selskapets omdømme. Vi mister kontrollen!
2. Ingen i PR har nok kunnskap og vi har ikke flere ressurser å ta av
3. Vi har ikke kapasitet til å gå i dialog eller engasjere oss personlig i alle kundene våre. Dessuten blir det for mye å administrere
4. De viktigste journalistene leser pressemeldingene våre uansett – og vi får stor sett den omtalen vi trenger.Tradisjonelle medier er fortsatt større og kraftigere. Vi venter til sosiale medier blir mer mainstream
5. Kundene våre har ingen interesse av å snakke med oss – de svarer knapt på spørreundersøkelsene vi sender ut
6. CRM-systemet vårt støtter ikke de plattformene, dessuten mener IT-sjefen at det medfører betydelig reduksjon i datasikkerheten
7. Vi kan ikke måle effekten
8. Det passer ikke inn i hvordan vi er organisert
9. Flesteparten av det som diskuterer ting på internett er selvutnevnte rikssynsere og ekshibisjonister – og politikere da. Hehe
10. Vi driver i alle fall ikke forretningen vår på 140 tegn

Ildsjelene vet at disse innvendingene skyldes manglende kunnskap. Samtidig er det vanskelig å finne de gode eksemplene på hva andre har gjort og hvilken effekt det har hatt, fordi det er så nytt. Nettet overstrømmes riktignok av hundrevis av ”10 must have’s to be successful on Twitter”-artikler. Disse er sjelden nyttige i møte med sjefen

Hvordan få forankring – steg for steg
Her er noen enkle råd om hvordan komme ett skritt videre:

Sett opp en ”lyttepost” og få oversikt

Opprett en autosøk på Google Blog Alert, Tweetdeck og Facebook. Ikke glem de viktigste diskusjonsfora og vanlig Google-søk også.

Søk på ord som er viktig for virksomheten. Hva dukker opp? Hvem snakker om hva, hvor, hvordan, i hvilken kontekst? Ta skjermdumper og plukk ut de verste og beste eksemplene. For maksimal effekt, sammenlign med tilsvarende søk på konkurrenter.

Webanalyse kan åpne øynene for nettsteder du ikke visste fantes

Sjekke webstatistikken også – hvilke kilder til trafikk er det bortsett fra direktetrafikk og Google på ulike deler av nettstedet ditt? Det dukker ofte opp nettsteder/blogger/fora du ikke visste eksisterte.

Ta med deg funnene fra de to første punktene og vis til sjefen. Ikke regn med at han blir omvendt men jeg skal love at han begynner å tenke på det.

Formuler HVORFOR dere bør være til stede i sosiale medier

Det finnes ingen fasit på hvorfor en bedrift bør engasjere seg i sosiale medier. Grunnen er at det må henge sammen med selskapets virksomhet, visjon og verdier. Finn frem strategidokumenter og se etter knagger å henge deltakelse i sosiale medier på.

Et ”hvorfor” kan for eksempel begynne med ”Strategien vår sier at word of mouth er det viktigste kilden til salgsleads. Ved å bruke sosiale medier kan vi ….. ” eller ”Verdiene våre er å være hjelpsomme og fleksible. Deltakelse i sosiale medier gir oss mulighetene til å ….”

Her er noen løsrevne ”hvorfor” fra da verdens beste i sosiale medier entret scenen:
o    “For å komme i dialog med en eller flere målgrupper”
o    “Få bedre og tidsaktuell feedback fra utvalgte målgrupper”
o    “For å komme i kontakt med andre som jobber med samme problemstillinger som oss”
o    “For å gi bedriften et ansikt / personlighet fremfor slik det er i dag, som er mer i tråd med verdiene våre”
o    “For å komme i direkte kontakt med målgruppene våre fremfor via tradisjonelle gatekeepers”
o    “For å få en bedre, bredere og mer tidsaktuell plattform for informasjonsutveksling med våre målgrupper”

Grav frem relevante caser
Søk rundt på internett etter relevante casestudier og eksempler. Du trenger ikke mer enn et par eksempler om de er relevante nok. Husk å plukke ut de eksemplene som handler om dialog, engasjement og delaktighet – ikke bare de underholdende markedsføringsstuntene.

Om du googler “social media case studies” dukker det opp en drøss med mer eller mindre gode caser. Det norske nettverket ”Sosiale Medier” på LinkedIn er en annen kilde hvor du faktisk kommer i kontakt med folk som har prøvet litt av hvert – og som gladelig deler erfaringene sine.  Social Media Today er en annen god kilde.

Sammenstill noen fakta om bruk av sosiale medier
Legg ved en foil om utberedelsen av sosiale medier. Dette er ikke så lett å samle sammen men Halogen har laget en foreløpig oversikt. Denne er ikke komplett og 100% men det er godt utgangspunkt.

Det finnes også en mengde ”industry reports”. Her er en fra Eqrtools.

Fortsett å lytte
Fortsett å overvåke hva som foregår der ute, og send sjefen din små drypp du mener han ikke kan ignorere. Send ham også jevnlig lenker til konferanser eller frokostseminarer om sosiale medier

Om sjefen din ennå ikke har fått øynene opp for mulighetene, eller av andre grunner velger å lukke øynene, gå ett hakk videre opp eller til siden i organisasjonen. Nå har du ammunisjonen som skal til for å overbevise de som har et minimums av forretningsteft.

Når du har fått deres oppmerksomhet vil du sannsynligvis få ett av to oppdrag (eller kanskje begge to):

-    ”lag en plan for hvordan vi bør gjøre dette, hvor vi bør være, hvem, hva vi kan oppnå, hvordan vi kan måle det og hvilke konsekvenser det får for organisasjonen – og budsjett selvfølgelig”
eller
-    ”Sørg for at vi har med noe med sosiale medier ved neste markedskampanje – og opprett en Twitter-konto slik at vi får spredd budskapet vårt bredere”

Uansett utfall, dere er i gang!

Imorgen har vi møte i Hashtaggen og da skal vi diskutere om hva vi skal gjøre fremover. Har du innspill og ideer på hva som skal gjøres for faggruppen, ta kontakt/kommenter med oss  så hører du fra oss!

IAB, som INMA er en del av, har publisert et whitepaper som skal være et set med best practise, som “are intended to encourage the growth of social advertising by giving marketers, agencies and social networks preliminary rules to navigate a category that now spans hundreds of millions of users”, sies det i pressemeldingen.

Jeg legger ut den her, slik at alle kan laste ned & lese, så kan den brukes som et grunnlag for hva vi skal gjøre her i Norge.

social-advertising-best-practices-05091